Rødmus er vanligvis mellom 8–13 centimeter lang og kan kjennes igjen på sin rødbrune rygg og lysegrå (noen ganger hvit) mage. Halen stopper vanligvis ved omtrent halvparten av kroppens lengde, noe som gjør den lett å skille fra en vanlig mus, hvis hale vanligvis er like lang som kroppen.
Det er verdt å merke seg at rødmus er reservoar for musepest (Nephropathia epidemica), en sykdom som kan smitte til mennesker. I Sør-Norge der rødmusa ikke finnes er klatremus reservoar for musepest. Det er litt usikkert hvordan smitten overføres til mennesker, men det er sannsynlig at det skjer ved inhalasjon av virus fra inntørkete ekskrementer. Smitteoverføring kan også skje gjennom forurenset drikkevann fra brønn eller bekk. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Sykdommen er utbredt over hele landet, men de fleste tilfellene blir rapportert fra Oppland og Hedmark. Et eksakt tall er vanskelig å få, da det kan være rikelig med mus det ene året, for så å nesten være muse-fritt neste år. Dermed er risikoen for å smittes av musepest naturlig nok større når det er mange mus.
Vi anbefaler
Slik smitter musepest
Musepest er en form for virus som spres via urin og/eller avføring fra rødmus og klatremus. Viruset er spesielt smittsomt ved direkte kontakt og innånding av støvpartikler som befinner seg i nærheten av bolet til musen eller der musen befinner seg. Derfor er det viktig å beskytte seg ved å bruke hansker og munnbeskyttelse når du feier eller rengjør for eksempel en sommerhytte som har vært lukket om vinteren. Det samme gjelder kjellere og boder hvor du vet, eller kan mistenke, at musen har vært.
Viruset er vanligvis smittsomt i to uker, og vanligvis tar det opptil tre uker før selve sykdommen blomstrer, regnet fra det tidspunktet da infeksjonen ble overført fra mus til menneske. I denne sammenhengen kan det være nyttig å vite at musefeber, så vidt det er kjent, overføres fra gnagere til mennesker, men ikke fra mennesker til mennesker.
Vanlige symptomer på musefeber
Det er noen symptomer som kan være greit å kjenne til og være ekstra oppmerksom på dersom du mistenker at du kan være smittet av musefeber. Symptomer som høy feber, muskel- og hodepine og smerter i korsryggen er blant de vanligste, men musefeber kan også føre til at nyrene slutter å fungere som de skal. Det er derfor viktig å kontakte helsevesenet ved mistanke om smitte.
Når det er sagt, gjør vi oppmerksom på at det i skrivende stund ikke er noen vaksine eller noen annen kjent behandlingsform tilgjengelig for musefeber. Dette betyr at personer som er rammet, må vente til viruset går ut av kroppen på egen hånd. Vanligvis tar denne prosessen omtrent to uker, i løpet av denne tiden kan pasienten behandle smerte og feber med reseptfrie medisiner for midlertidig å lindre ubehaget.
Det er også tilfeller hvor sykdommen har ført til mer alvorlige nyreproblemer når deler av nyrefunksjonen er slått ut (såkalt akutt nyresvikt). I et slikt sykdomsforløp kreves det vanligvis sykehusinnleggelse for å kunne bekjempe viruset med dialyse. Et tegn på at nyrene kanskje ikke fungerer som de skal, er at du må tisse oftere enn vanlig. En hoven mage og verkende smerter i korsryggen (i nivå med nyrene) er også vanlige symptomer.
Er det mulig å minimere risikoen for infeksjon på egen hånd?
Det korte svaret er ja, det er mulig å iverksette tiltak for å minimere risikoen for smitte. Bor du på landsbygda eller i nærheten av områder hvor det vanligvis er mye rødmus, bør du beskytte deg med hansker, munnbeskyttelse og heldekkende klær. Dette gjelder selvsagt i hovedsak personer som beveger seg i områder der det er rødmus/klatremus og som må utføre oppgaver som innbærer risiko for å komme i kontakt med mus.
For å unngå støv bør du unngå å støvsuge og i stedet vaske eller skylle med vannslange. Å bruke vanlig vann med noen dråper vaskemiddel og engangsfiller er det beste, og husk å vaske hendene med såpe og vann etterpå.
Flere forebyggende tiltak
- Unngå direkte kontakt med gnagere
- Bruk vernehansker og heldekkende klær hvis du må håndtere gnagere
- Unngå å bruke støvsuger og/eller koster i forbindelse med rengjøring
- Spray med vaske- eller desinfeksjonsmiddel og rengjør deretter overflaten med en fuktig engangsklut
- Vær nøye med håndhygiene ved alltid å bruke såpe og desinfisere hendene etter vask
- Bruk munnbeskyttelse for å redusere risikoen for å bli smittet av, eller overføre, luftbåren infeksjon
Tiltak i forbindelse med et utbrudd
I følge smittevernloven er musefeber en såkalt «meldepliktig sykdom», det vil si at alle påviste smittetilfeller skal meldes til infeksjonslegen i den fylkeskommunen der smitten ble funnet. Det skal også meldes til Folkehelsetilsynet, som i noen tilfeller også melder smitten til fylkesveterinæren.
Vurder guiden: