Vannfluer » Den ultimate guiden

Vattenflugor

Det finnes intet mindre enn 100 000 (cirka) kjente fluearter i verden, hvorav rundt 6000 i Sverige. Vannfluen, som har det vitenskapelige navnet Ephydridae, tilhører fluefamilien, som i sin tur tilhører underordenen Diptera, eller tovingefamilien, som vi vanligvis kaller den.

Hurtigfakta: vannflue

  • Vannfluen er en av cirka 6000 fluearter som finnes i Norge
  • Vannfluen tilhører underfamilien tovinger
  • Larvene lever av råtnende organisk materiale
  • Vannfluer trives best i fuktig jord der de liker å legge eggene sine
  • Å holde vasker, gulvsluk og avfallsbeholdere rene er gode forebyggende tiltak
  • Klisterfeller hjelper til med å fange fluene så lenge de skiftes ut regelmessig

Fakta om vannfluer

Slekten vannfluer omfatter også slekten eddikfluer (fruktfluer) og arten oljefluer. Både fullvoksne vannfluer og larvene deres lever av alger, som ofte finnes i stillestående vann og fuktig jord.

Vannfluer er, i motsetning til blomsterfluer, ufarlige for den typen potteplanter som mange av oss har innendørs og som lett angripes av blomsterfluelarver. Dermed kan du være ganske sikker på at du ikke har blitt rammet av blomsterfluer (eller svarte fluer) så lenge plantene får stå i fred. Det kan imidlertid også merkes med svermer av små fluer som flyr rundt blant planter og blomster.

Heldigvis finnes det mange forskjellige metoder som kan brukes for å bli kvitt vannfluer, akkurat som det er mange forebyggende tiltak og såkalte kjerringråd som er enkle å gjøre på egenhånd.

Utseende

Vannfluer er både robuste og små, noe som kan høres litt rart ut. Fargen varierer mellom helt svart og gråsvart, men den kan også gå i retning av blågrønn og være noe blank.

Vanligvis er en vannflue rundt 3–4 millimeter, og antennene kan anses som korte i forhold til flere andre fluearter. De er også butte, noe som blant annet gjør dem annerledes enn sørgemyggens antenner, som er både lange og slanke.

Reproduksjon

Hunnene legger helst egg i fuktig jord, gjerne rett på jordoverflaten der det vanligvis er rikelig med algebelegg. Larvene er rundt 3–4 millimeter og jordfargene, noe som betyr at de naturlig går i ett med omgivelsene (som tross alt har samme farge).

Inntil larvene har kommet ut av puppestadiet er puppen helt stille. Når de først er klekket ut, er larvene mye mer mobile, hovedsakelig på jakt etter mat, som for det meste består av alger og torv.

Adferd

Arten Ephydridae, som vi allerede har konstatert, trives best blant ulike plantetyper. De holder seg gjerne til fuktige steder der de kan legge eggene sine i algebelegget på jordoverflaten.  Når vannfluene har etablert seg, flyr de gjerne rundt blant planter, der man ofte finner dem sittende på undersiden av bladene.  

Vannfluer spiser hovedsakelig alger, noe som gjelder både i larve- og voksenstadiet. Disse små svarte insektene etterlater også litt smuss gjennom avføringen den gjerne legger igjen på bladene de har sittet på. Avføringen som ofte er bærer av soppbakterier.

Vannfluer trives også i nærheten av både ferskvanns- og saltvannsbassenger, bekker, innsjøer og hav. Her kan de bevege seg relativt fritt og finner ofte lett mat, samtidig som de blir et lett bytte for andre insekter og dyr som lever av fluer.

Det er en spesifikk art, som bærer det vitenskapelige navnet Ephydra riparia, som er ekstra vanlig lang hele den norske kystlinjen. Larvene lever i mindre vannmasser som ofte samler seg blant steiner og skjær, og hvor det salte vannet noen ganger kan tiltrekke seg enorme svermer av små, svarte fluer.

Vannflue eller soppmygg – hvordan kan jeg se forskjell?

Vannfluer (eller strandfluer som de også kalles) kommer sjelden med invitasjon, spesielt ikke når de dukker opp innendørs eller i drivhuset.  Vannfluer trives, som navnet avslører, best i fuktige miljøer, som vanligvis finnes i drivhus. De er også lett å forveksle med soppfluer, selv om det er ganske mange åpenbare forskjeller.

Mange fluearter oppleves som plagsomme, selv om det er mange arter som ikke gjør store skader på verken planter eller blomster. Et unntak fra denne «regelen» er den såkalte soppmyggen (som faktisk er en slags flue til tross for navnet).  Så hvordan vet du om du har med vannfluer eller soppmygg å gjøre?

For det første er vannfluen sterkere enn soppmyggen. For det andre ligner vannflua på vanlige fruktfluer, selv om antennene er betydelig kortere. I tillegg er vannflua en meget erfaren flyver, som lett kan kjennes igjen på de fem lyse prikkene som pryder de ellers lyse vingene.

Selv larvene er lette å kjenne igjen, noe som hovedsakelig skyldes mangelen på en tydelig skillelinje mellom kropp og hode, men også takket være pusterørene som både larver og pupper er utstyrt med på baksiden av kroppen.

Flere vanlige fluearter i Norge

Gressfluer

Også kjent som husflue og en flue som vanligvis trives best innendørs, gjerne sammen med andre fluer av samme art. Gressflua er spesielt aktiv om våren og høsten, når den gjerne oppholder seg i nærheten av et vindu, gjerne på en innglasset balkong hvis det finnes.

Loftsfluer

En slags spyflue som minner om den store husfluen og som i utgangspunktet er umulig å bli kvitt. Loftsfluer legger helst eggene sine utendørs, gjerne i en haug med råtnende blader eller lignende. Formeringen foregår også utelukkende utendørs.

Pukkelfluer

Pukkelfluen utviker seg i fuktig, nedbrytbart organisk materiale. Akkurat som navnet tilsier, er disse fluene preget av en «pukkelrygget kroppsbygning». 

Petroleumsflua

En flueart fra California som har larver som lever av leddyr og døde insekter som sitter fast i sølt råolje (petroleumspytter). Dermed er petroleumsflua, så vidt man vet, verdens eneste insektsart som utvikler seg i giftige stoffer (som finnes i råolje).

Vannfluen som skadedyr 

For å være sikker på at det er nettopp vannfluer du har med å gjøre, kan du se på antennene, som sammenlignet med de lange perlelignende til sørgemyggen er korte og butte. Vannfluen er også en sikker flyger, noe som ikke kan sies om sørgemyggen, som har en ganske rykkete og vaklende flystil. 

Som tidligere fastslått utgjør vannfluen ikke en reell trussel, enten for mennesker eller andre dyr og insekter. De er heller ikke kjente bærere av noen smittsomme sykdommer, men til tross for dette bør de bekjempes så snart de oppdages. Ikke minst for å hindre den raske spredningen, som ellers går veldig raskt.

Bli kvitt vannfluene

Den beste måten å bekjempe vannfluer på er å gi jorda en sjanse til å tørke ut. Hvis det er algevekst på jordoverflaten, kan det være greit å erstatte topplaget med ny, frisk jord.

Å ha god hygiene, er desinfisering og eliminering av fuktighet ekstratiltak som kan forhindre oppkomsten av vannfluer. Selv feller i form av klisterfelle (helst gule) er en beviselig effektiv metode for å bli kvitt vannfluer.

Forebyggende tiltak

  • Kast frukt- og grønnsaksavfall i lukkede poser
  • Fjern overmoden frukt
  • Kast husholdningsavfall og kompostposer ofte
  • Rengjør søppeldunker, vasker og skjærebrett regelmessig
  • Unngå å kaste epleskrotter, bananskall og lignende i den vanlige søppelkassen
  • Bland eddik, oppvaskmiddel og vann i en bolle og sett den på et egnet sted
  • Sett ut klisterfeller og skift regelmessig ut de som er fulle (gjelder alle typer feller)
  • Dekk jorden på potter med stiklinger og nyinnkjøpte planter
  • Plasser klisterfeller ved siden av nysådde og nyplantede stiklinger/nyinnkjøpte planter

Tips for å bli kvitt fluer på kjøkken og bad

Har du fått vannfluer på kjøkkenet eller badet, kan du prøve å bli kvitt dem ved å helle kokende vann i avløpet og sluket i gulvet. Sørg også for å så eventuelle frø grunt og å vanne regelmessig, men sparsomt. Det viktigste er å holde rotsystemet fritt for altfor mye fuktighet da de lett råtner, noe som trekker til seg vannfluer og andre skadedyr.

Biologisk kontroll ved tilbakevendende problemer 

For de som har store problemer og mange vannfluer, kan biologisk bekjempelse ved hjelp av nematoder være riktig vei å gå. Nematodene blandes forsiktig inn i vann, som deretter spres over områdene der vannfluene finnes.

OBS! Det er viktig at jorda er fuktig allerede før du starter behandlingen. Det er også viktig å jevnlig røre i vannet for å unngå at nematodene synker til bunnen. Alt for å få en så jevn fordeling av nematodene som mulig.

Ofte stilte spørsmål om vannflue

Er vannfluer virkelig så skadelige at de må bekjempes?

Vannfluer gjør ikke store skader, men er likevel klassifisert som skadedyr. Hovedårsaken til dette er at de legger både egg og avføring i jord som finnes i ulike planter innendørs. Hovedsakelig er det på grunn av kontamineringen og den raske reproduksjonen at denne typen fluer bør bekjempes. Heldigvis finnes det mange naturlige kontrollmetoder som er både effektive og enkle å gjøre på egen hånd.

Hva lever vannfluer av?

De fleste vannfluelarver er enten akvatiske eller semiakvatiske, noe som betyr at de lever i vann der de lever av mikroskopiske alger og annet organisk materiale. Dette gjelder også fullvoksne vannfluer.

Hva er den enkleste måten å bli kvitt vannfluer på?

Den enkleste måten er å bekjempe fluene ved å ikke vanne for mye, noe som er lettere sagt enn gjort. Det absolutt beste er å la jorden tørke skikkelig før du vanner igjen. Dersom det har dannet seg alger på jordoverflaten, bør topplaget erstattes med et nytt, friskt jordlag.

Klikk for å se flere produkter

Vurder guiden:

4.3/5 - (27 votes)