Å følge den ekstraordinære flyturen til en metallisk øyenstikker en sensommerkveld er en opplevelse. At spesielt øyenstikkeren blir sett på som et flygende fossil er ikke så rart med tanke på at den i likhet med andre øyenstikkere, har eksistert på jorden i mer enn 300 millioner år. Men øyenstikkere omfatter faktisk ni forskjellige insektordener, og øyenstikkeren er bare en av disse. Øystikker er en del av naturen vår og blir ikke sett på som et skadedyr.
Her går vi gjennom enkle, generelle fakta om noen av våre vanligste øyenstikkere, hva som generelt kjennetegner en øyenstikker og deres livssyklus.
Vi anbefaler
Kort om øyenstikkere
Begrepet øyenstikkere utgjør ikke en egen orden, men består av ni separate insektordener med individuelle habitater, matinntak og livssykluser. Felles for de ulike ordenene er to par gjennomsiktige vinger som er bygd opp av membraner og ribber og som i motsetning til sommerfugler mangler skjell. Hos noen arter er det bakerste vingeparet tilbaketrukket eller helt borte, og hos øyenstikkerne er vingene hårete og derfor knapt gjennomsiktige. De fleste øyenstikkere er assosiert med ferskvann. Den minste øyenstikkeren er støvlibellen, som er veldig liten, bare 1,2 millimeter og vingeløs, og blant de største er den blå keiserlibellen, som kan nå et vingespenn på 120 millimeter og en lengde på 85 millimeter. Nedenfor kan du lese om noen av våre vanligste øyenstikkere.
Øyenstikker er et av våre største insekter med en kroppslengde på omtrent 84 millimeter og et vingespenn på omtrent 110 millimeter. Dens karakteristiske utseende med de metalliske fargene, de to vingeparene, de store fasetterte øynene (30 000 øyne), de korte børstelignende antennene og den langstrakte kroppen gjør den lett å kjenne igjen. Øyenstikkeren er et rovdyr og en meget dyktig jeger, og den leter også etter mat andre steder enn i vassdrag. Parringen skjer ved vassdrag hvor eggene også legges. Larven lever i vann i 1–5 år. Den voksne øyenstikkeren lever fra 2 uker til 2 måneder. Det er 57 arter av øyenstikkere.
Bekkestikker er middels til store, og ofte brune, gule eller grønnaktige. Den har to par vinger hvor det bakre paret er bredere enn de fremre og brettes som en vifte. Bekkelibellen har lange, tynne antenner og et fremspring på tuppen av bakkroppen. Den holder alltid ved og rundt rennende vann. Bekkestikkeren er en sakteflyver og flere arter spiser ikke mat som voksne, noen lever av pollen eller skraper algene fra steiner. Eggene legges i vann og larven lever i vann i 1–3 år og den voksne øyenstikkeren bare et par uker. Det finnes vår-, sommer- og høstarter. Det er 38 arter av bekkestikker.
Døgnfluen er en mindre, tynt bygd øyenstikker, 3–30 millimeter, som er ganske lite iøynefallende i fargen. Den har tre lange halespirer og korte børstelignende antenner. De store, brede frontvingene har et bånd som minner om øyenstikkervinger. I hvile er vingene rettet oppover (som sommerfugler) og kan verken bøyes bakover eller brettes. Hos noen arter er øynene delt inn i to deler for å tjene forskjellige formål. Munndelene til døgnfluene er skrumpet og som en voksen øyenstikker spiser de ikke mat, deres eneste mål er å formere seg. Døgnfluer lever nær vann og utgjør en viktig del som mat for fisk. Hannene har en spesifikk flystil der de i svermen stiger og faller. Hunnen som sitter og venter, flyr inn i svermen og blir fanget av en hann for parring. Hannen dør etter parring og hunnen legger eggene i vannet. Larven lever da i vann i 2–3 år. Den voksne døgnfluen lever bare noen timer til noen få dager. Det er 60 arter av daglommer.
Vårflue er en liten til mellomstor øyenstikker (2–23 millimeter). Artene ligner møll og er ofte upåfallende brune til gulbrune i fargen, har lange antenner som peker fremover, og holder vingene drapert over kroppen. Vingene er dekket med hår eller er helt nakne. Vingeparene er velutviklede flyvinger, hvor det fremre paret er sterkere enn de bakre. I tillegg til de sammensatte øynene, har øyenstikkere også tre punktøyne på toppen av hodet. Munndelen består blant annet av en stor underleppe som brukes til å suge opp væske. Vårfluen lever i nærheten av vann og da helst i nærheten av rennende vann. De gjennomgår fullstendig metamorfose og larvene lever i vann. Noen arter bygger rørlignende hus av silke og annet materiale der larven lever og også forpupper seg. Larven lever 1–3 år i vann og den fullvoksne vårfluen noen uker. Det er 220 arter av vårfluer.
Nebbfluer har fått navnet sitt fordi hodet er forlenget nedover og dermed ligner et nebb. På tuppen sitter bitende munndeler. Nebbfluen er 3–14 millimeter og har fire lange smale vinger (i noen tilfeller er disse innskrumpet) som i hvilestilling hviler flatt mot kroppen. Fargene kan være varierte og varierer mellom sort-brun, gul, blå eller grønn. Vårfluer sees i skyggefulle miljøer som skog, skogkant, åpen skog avhengig av art. De lever av døde insekter, nektar, råtnende planter eller mose. Til tross for vinger, sees vårfluer ofte krypende på bakken. De gjennomgår fullstendig metamorfose og eggene legges i bakken. Det finnes 5 arter av øyenstikkere.
Nettvinger har en lang slank kropp med tynne, ofte avrundede vinger. Vingene har rikt forgrenede bånd. For- og bakvinger er omtrent like store, og i hvilestilling er de tekket over kroppen. Avhengig av art er de i størrelser mellom 1,5 og 35 millimeter. Antennene er lange og tynne og peker fremover og munndelene er nedover. De varierer i farger som gul, grønn, beige og brun. De har stikkende og sugende munnpartier, og de fleste nettvingene er rovdyr, men noen arter lever av pollen og andre ingenting i det hele tatt som voksne. Nettvinger gjennomgår fullstendig transformasjon. Eggene legges i vann eller i bakken avhengig av art. Det er 68 arter.
Motvirke
Det er ingen grunn til å motvirke eller bekymre seg over nettvinger, da de er en naturlig del av vår natur.
Betyg på guiden: