Klegg, som noen ganger feilaktig kalles for hestebrems, er et blodsugende insekt som tilhører insektsordenen tovinger og underordenen fluer. Det finnes rundt 100 000 fluearter i verden, og ca. 3000 av disse forekommer i Norge.
Klegger kan være ordentlig plagsomme for pattedyr, ikke minst fordi bittene deres kan forårsake både allergiske reaksjoner, sykdommer og andre plager. På grunn av dette beskrives kleggen ofte som iherdig, uredd og lynrask. Dette gjelder ikke minst når de er på jakt etter mat.
Hurtigguide
- Kleggen kan beskrives som en stor, mørk flue med aggressiv adferd
- Kleggen finnes ofte i nærheten av fjøs, staller, vann og gresskledde områder
- Det er bare hunnene som biter og suger blod, som de trenger for å utvikle egg
- Kleggens sakselignende munn lager et hull i huden, som hunnen suger blod gjennom
- Et kleggbitt kan skade huden og øke risikoen for infeksjoner og allergiske reaksjoner
- Behandle kleggbitt med såpe og vann, og etterbehandle med fuktighetsgivende krem
- Unngå å svette. Ha på lyse, svale klær hvis du vet at du skal oppholde deg i nærheten av buskap eller på andre steder hvor kleggen trives
Vi anbefaler
Fakta om klegg
Klegg nevnes i litteraturen så langt tilbake som til tiden før det gamle Hellas, da kleggen ble ansett for å drive mennesker til vanvidd. I Norge finnes det 37 forskjellige arter, og de varierer svært i størrelse. Den største, som kanskje er mest kjent under navnet kuklegg, kan bli opptil 30 millimeter lang.
En vanlig misoppfatning om kleggen er at den enten stikker eller biter, og at den samtidig tar en liten bit av huden. Det er snarere slik at kleggen klipper en åpning i huden med den sakslignende munnen sin, for så å bruke åpningen til å suge i seg blod. Ved åpningen dannes det et lite sår som i beste fall bare klør og i verste fall blir infisert. Av og til kan et bitt også forårsake en allergisk reaksjon.
Utseende
De forskjellige kleggartene ser også forskjellige ut. En del kjennes igjen ved at de har en hvit eller gul flekk (prikk) på hver vinge, andre ved at de har helt grå vinger. I hvilestilling kan vingene ha et slags triangelformet utseende, men de kan også være smale og avlange.
Kukleggen er stor og lager en brummende lyd som mange kjenner igjen. Denne typen klegg angriper først og fremst buskap. Regnkleggene er de mest plagsomme for mennesker, ettersom de er veldig raske til å bite. Likevel er det den såkalte blindingen som først og fremst forekommer i Europa, hvor den angriper og biter både buskap og mennesker (les mer).
Kleggen kjennes igjen på den kraftige kroppsbygningen og sine store, ofte grønnskimrende, fasettøyne. Munndelen har et sakselignende utseende og brukes for å suge blod. Mange arter er raske. For eksempel kan kukleggen komme opp i en flyhastighet som tilsvarer 60 kilometer i timen.
Utbredelse og levemåte
Kleggen trives best der det finnes buskap som hester og kyr, gjerne i nærheten av vann og vassdrag. De er vanligvis mest aktive – og dermed mest plagsomme – om sommeren når solen varmer som mest og luftfuktigheten er som høyest. De er som oftest mest aktive tidlig på formiddagen og sen ettermiddag, ettersom luftfuktigheten da generelt er litt høyere enn på andre tider av døgnet.
Dermed strekker kleggens høysesong seg fra mai til juli. I september går de over til den perioden der de vanligvis dør ut og forsvinner for sesongen.
Kjennetegn og adferd
Visse arter flyr lydløst, mens andre flyr ekstremt høylytt. De er mest aktive når solen skinner, eller når det nettopp har regnet og luftfuktigheten er høy. De tiltrekkes av kroppens varmesignatur, bevegelse og karbondioksid.
Et annet typisk kjennetegn er at det bare er hunnene som biter og suger blod. Hannene suger nektar. Det først og fremst drøvtyggende pattedyr som rammes. Hunnene trenger blodet deres for å utvikle eggene sine. Mange klegger angriper byttet bakfra og går først og fremst etter ubeskyttede kroppsdeler som armer og ben. Derfor er det vanlig at kleggbitt ofte oppstår på nettopp armer og ben. Også på rygg og nakke er det vanlig å finne sår.
Reproduksjon
Kleggen gjennomgår en fullstendig metamorfose, noe som innebærer at eggene klekkes til larver som behøver mat og å vokse før de kan forpuppes og utvikles til store insekter. Hvor raskt de utvikles, avgjøres først og fremst av utetemperaturen.
Klegghunnen legger eggene sine i fuktige miljøer der larvene faller ned på den fuktige bakken i forbindelse med klekking og lever videre som rovdyr.
Hvis du blir bitt
Vanligvis får området rundt bittet en hevelse og blir rødt (utslettet kan minne om det man får av brennesler). Hvis utslettene kommer tilbake og ikke forsvinner etter en uke, bør du kontakte lege.
Man bør også oppsøke lege hvis man mistenker en allergisk reaksjon eller får symptomer som
- Svimmelhet
- Kvalme
- Tretthet
- Matthet
- Pustebesvær
- Hvordan stelle sår
- Kjøl ned bittet med is
- Rengjør bittet med såpe og vann
- Tørk med en ren håndduk eller bomullpads
Forebyggende tiltak
Kle deg i matte farger som lysegult eller lysegrønt. Blanke, svarte eller skarpe blåfarger er svært tiltrekkende for kleggen, ettersom den er utrustet med et svært godt syn. Hunnene tiltrekkes dessuten av karbondioksid, svette, røyklukt og lukten av urin.
Hvordan bekjempe klegg
Selv om insektspray og feller (samme type som man bruker mot mygg) kan være like viktige effektive bekjempelsesmetoder, er det ikke sikkert at de fungerer fullt ut. Det kan derfor være en god idé å kombinere disse metodene med heldekkende klær, samt å stenge dører og vinduer i den utstrekning det er mulig.
Klegger lokkes også av lysrefleksjoner fra vann samt lysreflekterende gjenstander. Derfor kan det være en god idé å la smykker og lyse klær ligge hjemme hvis man skal delta i aktiviteter som ridning, gårdsbesøk eller bål/grilling i naturen.
Kleggen som skadedyr
Selv om det bare er hunnene som suger blod, kan kleggen oppleves som ekstremt aggressiv og iherdig. Dette er fordi hunnene trenger en viss mengde blod for å kunne utvikle egg som siden blir til larver.
Generelt kan man si at angrepene blir verre jo mer man beveger seg, og at angrepene kan være vanskelige å oppdage fordi de stort sett skjer bakfra. Mange mennesker utvikler en form for allergisk reaksjon som kan oppleves som smertefull. Den kommer av kleggen sprøyter inn et antikoagulerende middel i hudåpningen for å forhindre blodet i klumpe seg mens kleggen suger.
Kleggen kan også spre sykdommer som kan være både alvorlige og dødelige. Dette gjelder først og fremst i tropiske land. Kleggene som forekommer i Norge sprer snarere influensalignende sykdommer, for eksempel harepest.
I sjeldne tilfeller kan kleggbitt forårsake blodforgiftning, ettersom det kan inneholde bakterier som igjen kan forårsake en infeksjon. Det samme gjelder ubehandlede bitt, som kan bli infisert dersom de ikke er ordentlig rengjort.
For å beskytte dyr fra å bli bitt, kan man bruke spesielle klegg- og lusfluefeller eller heldekkende tepper (dekken).
Vanlige spørsmål om klegg
Hvordan beskytter jeg meg mot kleggbitt?
Malte, lyse striper på ubeskyttede kroppsdeler har vist seg å være en effektiv beskyttelse mot blodsugende insekter. Også lyse og heldekkende klær i kombinasjon med for eksempel myggspray er en god måte å beskytte seg på.
Kan kleggbitt være farlige?
I enkelte deler av verden kan bitt av enkelte kleggarter forårsake alvorlige plager, i noen tilfeller også farlige og av og til dødelige sykdommer. Så vidt man vet, forekommer ingen av disse artene i Norge.
Er klegg og hestebrems det samme?
Noen bruker «klegg» og «hestebrems» om hverandre, men kleggen er egentlig en insektsfamilie ved navn Tabanidae. Bremsene er derimot en egen familie ved navn Oestridae. For å gjøre det mer forvirrende kalles klegg dessuten for «broms» på svensk.
Vurder guiden: