Blomflugor » Ultimata Guiden

Fakta om blomsterfluen

Vanligvis deles blomsterfluene inn i tre underfamilier som heter Syrphinae, Eristalinae og Microdontinae. Den sistnevnte, som regnes som den opprinnelige, refereres noen ganger til som en helt egen familie, avhengig av hvilken forskning man velger å stole på. 

Blomsterfluer spiser pollen og nektar fra blomster, og man ser dem ofte sveve i nærheten av en blomstrende eng eller et blomsterbed. Mange mener at blomsterfluene ligner på humler eller honningbier av utseende, noe som er mer kjent som mimikry (ufarlige dyr som har likheter med farlige dyr). I dette tilfellet har det sannsynligvis å gjøre med de beskyttende mothakene som holder fugler og andre insekter borte.

Noe som kjennetegner blomsterfluen, er at den kan stå helt stille i luften. Dette kalles å hovre, noe som blant annet skjer i forbindelse med at de befinner seg rundt blomster. Hovringen er også en måte for hannene å vise at de vil pare seg. 

Utseende

Blomsterfluer kan bli alt mellom 5–20 millimeter lange. De har et hode som domineres av to store fasettøyne, som på sin side består av flere enkeltstående øyne (også kalt fasetter). Øynenes plassering er litt forskjellig mellom hunnene og hannene, ettersom hannene kan ha både tettsittende eller avskilte øyne, mens hunnenes alltid er avskilte.

Ettersom det kan være vanskelig å skille blomsterfluer og honningbier fra hverandre, kan man ta vingene til hjelp.  Blomsterfluen har nemlig bare to vinger, i motsetning til biene som har fire. Dessuten er blomsterfluenes antenner annerledes, ettersom de er kortere og utstyrte med en mindre «brodd».

Også de forskjellige artene av blomsterfluer er vanskelig å skille fra hverandre med det blotte øyet, spesielt ute i naturen.

Oppførsel

Blomsterfluer overvintrer ikke i Sverige, men flytter i stedet sørover. Flyttingen skjer om høsten, og når vårens varmende stråler kommer tilbake, kommer også blomsterfluene tilbake. De fullvoksne blomsterfluene spiser pollen og nektar og fungerer dermed som pollinatører.

Larvene kan derimot livnære seg på vidt forskjellige ting avhengig av hvilken art de tilhører. Noen larver livnærer seg for eksempel på bladlus, men det finnes også larver som helst spiser insekter og avfall som de finner i maurtuer eller vepsebol. I tillegg finnes det planteetende larver som foretrekker røtter, løker og lignende organiske materialer.

Reproduksjon

Blomsterfluehunnene trenger protein som finnes i pollen, for å klare å produsere egg. Hannene derimot foretrekker nektar som gir energi til å fly.

Tovingenes livssyklus innebærer fullstendig metamorfose, noe som betyr at de går fra å være et egg til å bli en larve, til å forpuppes og utvikles til en flue.

Vingene er myke og gråaktige i starten, for deretter å pumpes opp og strekkes ut til sin endelige form, størrelse og farge. Dette skjer på bare noen timer og omfatter også resten av blomsterfluens kropp. 

Blomsterfluen som skadedyr i private hjem, angriper og gjør skade først og fremst på potteplanter. Ettersom fluene spiser frø og røtter, borer de seg gjerne ned i jorden hvor de kan spre både sopp og bakterier, noe som gjør at plantene blir svakere og i verste fall dør. Derfor er det viktig å motarbeide et angrep så fort det oppdages.

Fra å gjøre nytte for seg i hagen, kommer blomsterfluene seg lett innendørs hvor de i stedet blir skadedyr ettersom de gjerne legger eggene sine i plantejorden. Dette kan resultere i at det plutselig svermer av små, svarte fluer i og rundt potteplantene dine. Det finnes heldigvis en hel del tiltak du kan foreta deg, både for å forebygge og for å eliminere allerede eksisterende angrep.

Bli kvitt blomsterfluer

Nå finnes det effektive biologiske bekjempingsmetoder som skjer ved hjelp av såkalte nematoder. Det er også mulig å oppnå et godt resultat gjennom å bruke en vanlig fluespray, noe som også er lett å ta med seg for eksempel på campingferie eller til hytta.

Det finnes også et par kjerringråd (hundre prosent naturlige) du kan prøve. Det første innebærer at du tar en ukokt potet, halverer den og trykker halvdelene forsiktig ned i jorden der hvor larvene lever. Det viktige er at du legger potethalvdelene med snittoverflaten ned, og at de får ligge der i minst 4–5 timer (gjerne opp mot et døgn). Larvene kommer sakte, men sikkert til å trekke oppover mot overflaten for å spise potethalvdelene, samtdig som du står klar med litt insektsmiddel.

Det andre kjerringrådet involverer en skål med vann, oppvaskmiddel og eddik som plasseres inntil de krukkene som larvene har angrepet. Det er viktig at skålen er gul (eller gulaktig), og at du kun har i et par dråper oppvaskmiddel og eddik. Fluene tiltrekkesav eddiklukten og drukner på grunn av overflatespenningen.

Forebyggende tiltak

Blomsterfluer sprer seg både raskt og lett, gjerne fra potte til potte. Derfor er det lurt å sette nyinnkjøpte planter et stykke unna andre planter, for å kontrollere at de er fluefrie. Du kan også henge opp fluefeller i form av klisterremser i nærheten av sådde frø, stiklinger og nyinnkjøpte planter.

• Tenk også på å
• Vanne passe mye
• La jorden tørke ordentlig ut mellom vanningene
• Jordfluer trives i våt jord
• Beskytt jorden i de krukkene som har små planter og stiklinger med fiberduk
• Beskytt jorden i de krukkene som har store, fullvoksne planter med lecakuler eller dekkbark

Flere eksempler på effektive tiltak

Hvis ingen av tiltakene over fungerer, kan du prøve å kjøre jorden i ovnen. Det holder med 100 grader i cirka 30 minutter før ny jord blir sterilisert.

En annen effektiv bekjempelsesmetode mot blomsterfluer er å bruke nematoder (rundormer) som finner og bruker fluelarvene som vertsdyr i forbindelse med paring. Dette er en prosedyre som larvene sjeldent overlever, og det smarte er at selv nematodene forsvinner (automatisk) så fort alle larvene er borte.

Til slutt vil vi tipse om en metode, eller mer et hjelpemiddel, som passer deg som helst ikke vil bruke spray, sette ut feller eller sterilisere jord: støvsugeren.  Så enkelt kan du faktisk bli kvitt blomsterfluer, men pass på så ikke planter og annet forsvinner ned i røret samtidig!

Spørsmål og svar