I Norge finnes det rundt 470 arter av teger, eller stinkfluer som de også kalles. Den vanligste som vi kanskje har vært borti oftest er bærfisen, og den vi nok helst vil unngå er veggedyret. Teger varierer i både form og farge, men også i livsstil, og er du bekymret for trips og edderkoppmidd på potteplantene dine, kan teger være din redningsmann i nødstider.
Her går vi gjennom fakta om teger, hvordan de kan se ut og om livssyklusen deres.
Vi anbefaler
Kort om teger
Teger er en underorden av hemipterans og består av omtrent 470 arter i Norge. Deres habitater er forskjellige ettersom noen lever i vann, noen på vannoverflaten mens de fleste bor på land. De er små til mellomstore insekter. Noen er planteetere mens andre er rovdyr. Tegene har et stikkende og sugende apparat (rostrum) som ligner et langt, tynt strå som de bruker for å trenge inn i planter og dyr og deretter suge ut næringsinnhold som plantesaft eller kroppsvæsker. Sugenebbet, som hviler i en «skje» som er en forlengelse av underleppen, kan også brukes som forsvarsvåpen. Mange arter avgir stinkende og etsende stoffer som forsvar.
Dette skilles ut fra kjertler som åpner seg på undersiden av den tredje midtkroppen. Effekten, som kan være nedslående, lammende og i noen tilfeller dødelig for tegenes motpart, kan på den annen side bidra til samhørighet i fellesgruppen, varsle og lokke til parring. Dette er fordi det stinkende stoffet også inneholder fermoner. Veggedyr tilhører også gruppen teger, en skiller seg ut ved at de suger blod fra større virveldyr som mennesker. Noen teger (rovdyr) brukes til en viss grad til biologisk bekjempelse av skadedyr som trips, bladlus og edderkoppmidd.
Utseende
Teger er små til mellomstore insekter. Den minste, tegen, er ikke mer enn 0,5 millimeter og de større, noen vannveger, kan bli 22 millimeter. De større tegene ligner biller på overflaten på grunn av det brede ryggskjoldet, den harde kroppen og dekkvingene, men ved nærmere ettersyn kan man se forskjellene. Et eksempel på dette er konstruksjonen av munnen med en sugesnabel. Vingene, hvor forvingene består av en større, indre, farget ugjennomsiktig del og en mindre, ytre og gjennomsiktig del krysset av vingestenger. Hos noen arter er vingene reduserte eller helt fraværende. Kroppen er vanligvis oval, men hos noen arter er kroppen så smal at de ser ut som vandrende pinner.
Livssyklus
Hunteger gjennomgår ufullstendig metamorfose (egg-nymfe-imago). Nymfen er en mindre størrelse av voksenstadiet, bortsett fra at den mangler vinger, eller de er finnes kun som korte stubber som vingevedheng. I løpet av nymfestadiet gjennomgår den fem stadier av forpupping før den når imago.
Motvirke
Det er ingen grunn til å bekymre seg for teger da de generelt ikke er skadedyr med unntak av veggedyr. Ved mistanke om veggedyr bør profesjonell hjelp søkes.
Vurder guiden: