Pelsbiller er små biller som trives i stille, mørke miljøer. Det er i larvestadiet at de ødelegger klær og andre tekstiler. Ved å spise på disse, lager de små, runde hull. Etter larvestadiet, forpuppes de, og til slutt blir de til biller.
Det er som oftest i larvestadiet at mennesket støter på pelsbillene og ønsker å bli kvitt dem fra hjemmet sitt. Her går vi gjennom hvordan pelsbillen ser ut, hvilke produkter som kan brukes for å bekjempe den og hvordan dette gjøres mest effektivt.
Hurtigguide
- Gjør rent: Begynn med en ordentlig storrengjøring. Støvsug, vask gulvene, og vask klærne dine. Vær nøye med sprekker og lister hvor larvene kan gjemme seg.
- Bekjemp: Bruk midler som rødsederolje eller insektspray når du gjør rent på steder som klesskap og kjøkkenskap.
- Fang: Sett ut feller som fanger pelsbillene fortløpende. Disse kan også brukes forebyggende.
- Motvirk: Legg ut rødseder i form av ringer rundt kleshengerne, duftblokker og møllkuler for å få dem bort.
- Frisk opp: Med lavendelposer får du en herlig duft, og du holder pelsbillene borte.
Vi anbefaler
Kort om pelsbiller
Pelsbiller er små biller som tilhører familien klannere. Navnet pels kommer av det faktum at den først og fremst liker å livnære seg av pels og skinn. Dette gjør også at den betraktes som et skadedyr. Det er på larvestadiet at den liker ekstra godt å lage små hull i pelsen eller skinnet.
Vanlige pelsbiller lever i naturen nordover til Troms og Finnmark. De kommer inn i hjemmene gjennom åpne vinduer og dører. Det er også årsaken til at problemer med pelsbiller innendørs først og fremst oppstår om våren og sommeren, siden vinduene som oftest er mer åpne da.
De andre pelsbilleartene forekommer ikke naturlig i norsk natur og finnes kun innendørs.
En pelsbille legger opptil 50–100 egg hvis temperaturen er riktig, det vil si over 20 grader. En temperatur på rundt 30 grader er perfekt. Billene reproduserer seg bare én gang i året og klekkes om høsten. De er passive om vinteren.
Utseende
Pelsbiller har en oval kropp og er ca. 3–6 mm lange mens larven er cirka 10 mm lang. Fargen er mørk med nyanser mellom svart og brunsvart. På dekkvingene er det to lysere prikker, noe som pleier å være det kjennetegnet som nevnes først når man skal identifisere insektet. Billen har seks ben samt en kortere, penselformet børste i bakenden.
I Norge finnes det flere varianter av pelsbiller, som for eksempel brun pelsbille («Majorstua-billen»), vanlig pelsbille, museumsbille og beltepelsbille. Sistnevnte er kun funnet i Oslo, men man forventer at den kan spre seg. De bekjempes imidlertid på samme møte. Beltepelsbillen formerer seg hele året og kan sørge for tre nye generasjoner på ett år.
Pelsbiller eller møll?
Man forveksler ofte pelsbiller med møll, men det er en viss forskjell, som man blant annet vil oppdage når man ser på hullene de lager.
Det første man bør gjøre når man ser på plagget, er å studere utseendet på hullet. En pelsbille lager ofte et rundt, lite hull med en tydelig kant rundt, mens en møll legger igjen lo i kantene på hullet.
Både møll og pelsbiller angriper stort sett samme type materialer og tekstiler, men er ganske forskjellige i form og utseende. Det finnes også andre typer møll som helst lever av mat, såkalt matmøll.
Egg og livsstadier
Reproduksjonen skjer én gang i året – om våren. Da legger hunnen mellom 50–100 egg. Sammenlignet med andre insekter, forplanter de seg dermed relativt «langsomt». Eggene kan kjennes igjen ved at de ligger i klumper, og at de er melkehvite.
Pelsbilleegg klekkes etter 22–30 dager avhengig av temperatur. De som lever innendørs legger ofte eggene sine på dun, ull eller i smale sprekker der støv og organisk materiale danner et mykt underlag.
I naturen legges eggene i for eksempel fuglerier, og larvene lever av hår, fjær og avfall.
De vil være i larvestadiet i mellom seks måneder og to–tre år. Dette avhenger av hva den livnærer seg av og hvilke livsvilkår den har. Det er i larvestadiet at pelsbillen spiser på tekstiler og lager de klassiske hullene i klær.
Bli kvitt pelsbiller
Fordelen med pelsbiller er at de kun formerer seg én gang i året. Dette skjer om våren. Dersom bestanden er liten, er det dermed liten risiko for at de raskt skal bli flere.
Produkter
Feller for pelsbiller: Det finnes flere forskjellige insektfeller som fungerer mot pelsbiller. De markedsføres ofte under navn som «sølvkrefelle» eller «møllfelle». Men når man leser produktbeskrivelsen, kommer det frem at pelsbiller også vil tiltrekkes mot disse fellene og sette seg fast i dem.
Fellene er verken store eller dyre og plasseres i skap, kommoder og andre steder hvor pelsbillene vanligvis befinner seg.
Insektspray: Insektspray brukes til å kontrollere en rekke insekter, inkludert pelsbiller og sølvkre. Spray på områdene hvor insektene befinner seg. Vær imidlertid forsiktig der sprayen brukes, da noen sprayer kan forårsake misfarging.
Rødseder: Rødseder er effektivt og enkelt å bruke. Du kan for eksempel kjøpe blokker av rødseder og legge dem i klesskapet. Et annet alternativ er å påføre rødsederolje på terskler og rundt vinduskarmer. Lukten gjør at verken pelsbiller, møll eller sølvkre trives. Rødseder er altså et forebyggende tiltak som brukes for å fjerne insektene fra et bestemt sted. Husk at rødseder (både olje og treklosser) kan forårsake misfarging ved kontakt med klær.
Netting og oppbevaring: Ved å montere netting foran vinduene reduseres risikoen for at pelsbiller kommer inn i boligen. Det er også en fordel å oppbevare tekstiler i plastbokser, eller alternativt å bruke møllposer eller vakuumposer. Dermed klarer ikke insektene å nå dem.
Lavendelposer: Mange liker å legge en eller flere poser med tørket lavendel i skapet, noe som også sprer en deilig duft.
Har du fortsatt problemer? Blir dere ikke kvitt problemene til tross for renhold, forebyggende tiltak og insektfeller? Ta kontakt med et skadedyrfirma som kan gjøre en kjemisk bekjemping.
Forebyggende tiltak
Rengjør regelmessig: Regelmessig rengjøring (også i klesskap og senger) reduserer risikoen for at pelsbiller trives. I tillegg kan du raskere oppdage spor etter dem og sette feller før problemet blir større. Vær ekstra nøye med å støvsuge rundt listverk og sprekker.
Oppbevar klær riktig: Oppbevar klær i vakuumposer eller spesielle møllposer i stedet for å ha dem løst hengende i garderoben de månedene de ikke er i bruk.
Vask eller frys dem: Det er ikke alltid lett å se pelsbiller, larver og egg. Hvis de har laget hull i et plagg, er det derfor viktig å vaske dette på minst 60 grader. Et alternativ er å legge det i fryseren i minus 18 grader eller kaldere. La deretter plaggene ligge i fryseren i minst en uke.
Sett ut feller før pelsbillene kommer: Om våren og sommeren åpner de fleste vinduer og dører betydelig mer enn om høsten og vinteren. Pelsbiller kan dermed lettere komme inn i boligen. Ved å sette ut feller holdes bestanden nede. I tillegg kan du raskt se om pelsbiller begynner å komme inn. Feller som virker mot pelsbiller er for eksempel sølvkrefeller og møllfeller.
Mer fakta om pelsbiller
Man skiller vanligvis mellom tre forskjellige typer pelsbiller – den vanlige svarte pelsbillen, beltepelsbillen og den brune pelsbillen.
Vanlig: Dette er den vanlige arten som forekommer utendørs i Norge. Denne flyr titt og ofte inn i hus. Den er brunsvart i fargen og har en hvitaktig eller gulaktig flekk på hver dekkvinge og tre flekker på nakkeskjoldet. Baksiden av larven har en liten, rødlig hale, eller hårbørste som det også kalles.
Beltepelsbille: Beltepelsbillen er et importert skadedyr som ganske nylig har etablert seg i Norge. På oversiden er den litt lysere enn den vanlige pelsbillen, og den har et bølgete kryssbånd foran på vingene. Men størrelsen er den samme. Det er mange av disse i Oslo-området, og de kom inn i landet på 80-tallet. Den kan formere seg opptil tre ganger i året.
Brun: Den brune pelsbillen er helt brun med svart hode og er mellom 3–4 mm lang. «Den mørke pelsbillen» er en ny art. Den regnes som hjemmehørende i for eksempel Tyskland, men har også blitt vanlig i deler av Norge, spesielt Oslo. Her går den ofte under navnet «majorstubillen». Den er solid mørkebrun eller helt svart i fargen.
I tillegg til disse tre artene finnes det også museumsbiller og fleskeklannere. Sistnevnte forekommer ofte i dyrekadaver, beinhauger eller blant døde insekter og er betydelig større enn den vanlige pelsbillen og den førstnevnte museumsbillen
Museumsbillen har fått navnet sitt fordi den liker å angripe museumsgjenstander. De liker imidlertid også å komme inn i boliger. Museumsbillen er blant de minste billene. De er kun 3 mm lange med tre gule bølgebånd som ikke er så synlige.
Spørsmål og svar
Den beste måten å bekjempe pelsbiller på er å rengjøre, spraye med insektmiddel og deretter holde insektene unna med rødseder.
De kommer hovedsakelig inn i boligen gjennom åpne vinduer. Ved å ha tett insektnetting kan både insekter og pollen holdes utenfor.
Ved å bruke limfeller i skap kan angrep av pelsbiller og møll oppdages på et tidlig tidspunkt. Et kjennetegn ved angrep er små, runde hull i klærne.
Nei, de biter ikke mennesker eller dyr.
Pelsbiller legger helst egg på ull- eller dunplagg, men også på andre tekstiler. De kan også legge eggene sine der det er mye ullstøv eller fjær. Hva er det beste middelet mot pelsbiller?
Hvordan kommer pelsbiller seg inn?
Hvordan oppdages insekter?
Kan pelsbiller bite folk?
Hvor legger de egg?