Flygemaur » Ultimate Guiden

Fakta om flygemaur

Maurfamilien (formicidae) består av ca. 14 000 arter. De fleste bor i godt organiserte kolonier i tropene. Koloniene kan bestå av millioner av individer som deles inn i subfertile eller sterile hunner. De fleste av oss kjenner dem kanskje bedre som «arbeidere» eller «soldater» mens fruktbare hanner er mer kjent som «droner» og fruktbare hunner som «dronninger».

En enkelt maur kan ikke leve uten tuen sin. Derfor bygger maur hele samfunn som er ekstremt logisk oppbygd og nøye planlagt. Individene i samfunnet består av hunner, hanner og arbeidere, og alle har en tydelig rolle og funksjon.

Flygemaur er ufarlige selv om de ofte kan oppleves som ubehagelige og innpåslitne. Akkurat som «vanlige maur» er hanner og hunner ute etter å pare seg og bygge opp nye samfunn.

I et maursamfunn er det bare dronningen som er fruktbar, noe som innebærer at en og samme maurkoloni må produsere mange nye fruktbare maur for å danne nye maursamfunn. Det er nettopp disse maurene, de som er fruktbare, som har vinger. Disse kalles derfor for flygemaur.

Adferd

En maur blir født med en forpliktelser overfor sine medmaur og maursamfunnet som varer livet ut. Når man først har fått tildelt en såkalt kaste, er det der man blir fram til man dør.

På mange måter ligner maur på oss mennesker, ikke minst fordi maursamfunnet ofte holder husdyr. Som for eksempel bladlus. Bladlusene suger plantesaft fra røtter som vokser langt nede i bakken. Når de slipper avføringen sin (som er full av sukker), blir den mat til maurene. Når bladlusene blir for gamle til egentlig å gjøre noen nytte, blir de maurmat.

Siden maur graver og roter rundt i jord og mark, finner de ofte masse mat i form av insekter og andre småkryp. De sprer også frø fra og mellom planter. Derfor ser mange på maur (og flygemaur) som nyttedyr.

Maur drar ofte ut sammen i en større gruppe, noe som må ses på som positivt fra et maurperspektiv. Ikke minst med tanke på farene som lurer i naturen. Med tanke på hvor risikofylt det er å forlate tuen, er det ekstra viktig at minst én drektig hunn overlever utflukten. Hvis det er mange flygemaur fra forskjellige samfunn som er ute samtidig, påvirkes også den genetiske spredningen i positiv retning.

Hva gjør de for å bli så godt synkronisert?

Det finnes en rekke faktorer som spiller på lag når flygemaur fra forskjellige samfunn «tilfeldigvis dumper borti hverandre». For den som rammes av en sverm eller en stor mengde flygemaur, kan det virke tilfeldig at de skulle havne akkurat der. Med det er som sagt litt mer komplekst enn det ser ut til. Blant annet spiller vær og vind en viktig rolle.

Etter en dag eller natt med mye regn er det for eksempel ekstra stor risiko (for den som anser flygemaur som skadedyr) for å treffe på en stor mengde flygemaur i hagen eller ute på terrassen.

Flygemaurene styres nemlig av en såkalt cikardisk rytme som viser når det er ekstra gunstige værforhold for en dronning å grave seg ned i bakken. Noe som skjer like etter at hun har paret seg. Det finnes til og med forskere som påstår at 16:30 er den ultimate tiden for maurene å forlate hjemmet!

Maurene kommuniserer også ved hjelp av feromoner og lyder som oppstår når maurene gnir bakkroppen mot mellomkroppen.

Utseende

Og når vi snakker om kroppen: Maur har en unikt oppbygd kropp som gjør dem lette å kjenne igjen. Maur finnes i mange forskjellige fargenyanser: alt fra svart til brun eller rød. Selv om kroppen er bygd opp på omtrent samme måte, finnes det arter og individer i mange forskjellige størrelser.

Mauren har bøyde antenner. Enkelte maur, som oftest hannene, har vinger og kalles for flygemaur. Kroppen er ofte slank og smidig og hodet stort med store, særegne fasettøyne. Nettopp øynene er ekstra viktige for hannene i jakten på hunner.

Dronningen tilhører også klassen med bevingede insekter. Selv om dronningene kan virke større en ikke-fertile hunnmaur, er de mindre enn sine bevingede hann-venner.

Men majoriteten av alle maur er vingeløse og dermed ikke-fertile hunner. De kjennes også igjen på sine tre punktøyne som sitter høyt opp på pannen, selv om enkelte arter mangler øyne helt. Det finnes også arter som bare har et eneste punktøye på hver sin side av hodet.

Levemåte

Flygemaur er maur som får vinger når de skal pare seg. De kommer fra fundamentet i maurkolonien, eller maurtuen, der de også legger egg som skal bli nye maur etter at de har forpuppet seg.

I en og samme maurkoloni kan det finnes flere dronninger. De kan være fertile og legge egg samtidig, og kan da få hjelp av sine ufruktbare hunn-venninner, som kan være enten arbeidere eller krigere.

Flygemaurene fødes på spesielle tider av året. Dette er de bevingende hunnene og hannene som har forlatt tuene sine for å sverme. Mens flygemaurene venter på riktig tid for å sverme, fortsetter de å bo i maurtuen fram til værforholdene er så gunstige som mulig.

Utbredelse

Det finnes maur over praktisk talt hele verden. Hvor mange individer som finnes varierer, men vi snakker om et titalls billiarder. Det tilsvarer rundt én prosent av verdens totale insektspopulasjon.

I Norge finnes det omkring 60–70 kjente maurarter. Et fåtall klassifiseres som skadedyr, i hvertfall med tanke på den naturlige funksjonen deres, ettersom mange maur pollinerer og lever av andre, av og til skadelige, småkryp. Det er først og fremst tre arter som klassifiseres som skadelige maurarter i Norge: svart jordmaur, faraomaur og stokkmaur.

Enkelte maurarter svermer mellom juli og august, gjerne på dager det ikke regner i forbindelse med tordenvær. På sensommeren har flygemaurene den beste perioden sin, og det er også da du kan se store svermer som «plutselig» dukker opp. Flygemaur liker varme, noe som kommer av at de krever en viss temperatur for å kunne fly.

Flygemaur fødes bare på en viss tid på året. De vokser, forlater tuen, svermer, forplanter seg og danner nye kolonier. Alle larver går gjennom en metamorfose i tre trinn som omfatter stadiene egg, larve, puppe, før de blir maur.

Når det er på tide å sverme, flyr maur fra flere kolonier ut samtidig – vi snakker om ekstremt synkroniserte småkryp. Det er derfor vi ofte får følelsen av å plutselig bli invadert av både vanlige maur og flygemaur.

Reproduksjon

Maur svermer når de parer seg, og etter at hannene har slåss med hverandre for å få mulighet til å pare seg, dør de. Dermed har hannene fullført sin livsoppgave. Det er noe annet med hunnene, som flyr videre for å finne et passende sted å grave seg ned på. Når de har gjort det, legger de eggene sine og bygger opp et nytt samfunn. Det er i løpet av denne perioden at hunnene biter av seg vingene og blir dronninger.

De nyklekte larvene henger i klumper inntil hverandre. Larvene er enten flate, sylindriske eller stive med evnen til å krøke kroppen slik at den blir enda mindre. Bare de bevegelige larvene kan spinne en kokong før de forpuppes.

Hvordan bekjempe flygemaur

Maur bygger ofte tuer i husets grunnmur og paneler. For å få tak i dem kan du med fordel bruke en maurboks. Den inneholder et middel som setter seg fast på maurene, og som de tar med seg tilbake til kolonien. På den måten forgiftes hele maurtuen.

Et annet effektivt middel er rødsederolje. Dette er en eterisk olje som kommer fra rødsedertreet, og som kan brukes som både duftsetter og skadedyrbekjemper. Oljen blandes med vann og sprayes på og rundt områdene der maurene samler seg. Det går også fint å spraye eller strø myrra i nærheten av der maurene holder til.