Brunsnegle eller brunskogsnegl, som er dens korrekte navn, er et av de aller minst velkomne skadedyrenee i hagen. De forøker seg svært raskt og kan ødelegge ganske mye før man blir kvitt dem. Dessuten synes mange at disse store, slimete sneglene er svært ekle.
Ved å bekjempe dem på et tidlig stadium kan bestanden holdes nede og problemene reduseres betraktelig.
Hurtigguide: Bli kvitt brunskogsnegler
- Bekjemp: Bekjempelse over større flater kan skje med Ferramol eller nematoder.
- Fang: Fang brunskogsnegler med sneglefeller.
- Drep: Fangede brunskogsnegler drepes raskt ved å klippe av dem hodet.
- Beskytt: Kobberteip, sneglegjerde og mineralgranulat utgjør en fysisk beskyttelse til for eksempel plantekasser.
- Tørk ut: Snegler søker seg til fuktige miljøer. Unngå løvhauger og kompost, og minimer vanningen.
Vi anbefaler
Hvordan ser brunskogsnegler ut?
Brunskogsnegler er generelt rødbrune eller gråbrune. Det som først og fremst kjennetegner brunskogsneglen er størrelsen. Det er ikke uvanlig med snegler som er over 8–12 cm lange og tommeltykke. Det finnes riktignok flere sneglearter med et lignende utseende, og det kan noen ganger være ekstremt vanskelig å definere arten, men de bekjempes på samme måte.
Hvis det er mange snegler på samme sted, er det en indikasjon på at det dreier seg om brunskogsnegler. Dette er ikke like vanlig hos andre arter.
Slimet er et ytterligere kjennetegn på brunskogsnegler. De utsondrer slim i større grad enn andre snegler, og dette slimet er vanskeligere å fjerne. Årsaken er at slimet absorberer væske.
Føde og forplantning
Føden består av planter (både døde og levende) og døde dyr. De kan også spise artsfrender, noe som har gitt opphavet til navnet «mordersnegler».
Den er hermafroditt (tvekjønnet) og kan derfor pare seg med alle andre brunskogsnegler. Den kan dessuten befrukte seg selv. Det er én av årsakene til at spredningen av brunskogsnegler kan gå svært raskt. Den andre er at de legger et betydelig antall egg.
Voksne brunskogsnegler forplanter seg om sommeren og høsten og dør deretter ut på seinhøsten. Det er altså bare brunskogsnegler som ennå ikke har blitt kjønnsmodne som overvintrer. Det skjer ved at de graver seg ca. 10 cm ned i bakken. Om våren (april–mai) kommer de fram for å forplante seg.
Brunskogsneglens egg er 3–4 mm store og legges i klumper på vanligvis 20–30 stykker. Disse klekkes allerede etter 1–2 uker. Hvis du klarer å fjerne disse eggansamlingene fra hagen, unngår du også store mengder snegler. Etter at eggene er klekt, tar det 5–6 uker før sneglene kan forplante seg igjen. Med andre ord: Én eneste brunskogsnegle kan resultere i et hundretalls snegler i løpet av bare én eneste sommer.
Eggene legges ofte på litt bortgjemte steder, som for eksempel i kompost, i bakken eller ved steiner. Generelt sett er dette steder hvor eggene ikke utsettes for uttørking.
Brunskogsneglens utbredelse
Første gang brunskogsneglen ble registrert i Norge var i 1988 i Fredrikstad, Bamble og Molde. Økningen av antallet snegler gikk relativt sakte i begynnelsen. Men etter hvert ble det en ekstrem økning, både i utbredelse og antall.
Den har i dag blitt registrert alle fylker, men er vanligst langs kysten og nord til Trøndelag. Den spres først og fremst passivt. Med det menes det at sneglene spres via transport av for eksempel jord, planter og hageavfall.
Generelt sett etablerer brunskogsneglen seg raskest i områder med eneboliger, men de kan også finnes i andre boligområder og delvis lenger ut i skogsområder.
Sneglene trives best i høy luftfuktighet, og det er årsaken til at de er mest aktive om natten. Men de kan også komme fram når det er fuktig eller regn ute. Hvis det blir tørt, kryper de derimot ned i hulrom og holder seg skjult. Det betyr at en varm, tørr sommer fører til at antallet brunskogsnegler reduseres, og at en regnfull sommer resulterer i at bestanden vokser.
Bekjemp brunskogsnegler – produkter
Det finnes flere måter å bekjempe brunskogsnegler på. Men det er viktig å kombinere bekjempelse med forebyggende tiltak (se under). Husk å være tidlig ute når du skal bekjempe brunseglene, siden det rekker med noen få snegler tidlig på våren for at hagen skal få et hundretalls snegler på slutten av sommeren.
Felle for brunsegler (ølfelle): En sneglefelle fungerer ved at sneglene lokkes til fellen med et lokkemiddel. Når de kommer inn fellen, ramler de ned i den og drukner i væsken som er der. Sett den ut der det pleier å være brunskogsnegler. Det eneste du trenger å gjøre etterpå er å tømme den for snegler og fylle på med lokkemiddel etter behov. Grunnen til at disse noen ganger blir kalt ølfeller er at øl ofte nevnes som et lokkemiddel.
Samle og drep: Et alternativ er å samle inn brunskogsneglene i hagen og ta livet av dem en etter en. Det enkleste måten er da å klippe hodet av sneglen med en kraftig saks.
Prøv å gjøre det til en vane at du plukker opp alle sneglene du ser én gang om dagen. Gjør dette selv om du samtidig bekjemper dem med andre produkter.
Biologisk bekjempelse: Visse mikroskopiske rundormer kan brukes for å bekjempe brunskogsnegler, siden de parasitterer på dem. Sneglen vil dø 1–3 uker etter at de har blitt infisert av rundormene.
Bland middelet i vann, og vann med det der brunskogsneglene pleier å være. Rundormene vil sakte, men sikkert finne og infisere sneglene, og bestanden vil reduseres. Dette er en langvarig beskyttelse, ettersom rundormene er aktive i seks uker etter at de har blitt satt ut i jorden.
Bekjempingsmiddel mot snegler: Det finnes en rekke bekjempingsmidler, og mange inneholder jernfosfat. Det kan for eksempel være små pellets som legges ut der brunskogsneglen befinner seg. Når de spiser dette, får de en metthetsfølelse som gjør at de slutter å spise. De vil derfor gjøre mindre skade i hagen, og til slutt vil de dø av sult. Siden jernfosfat finnes naturlig i jorden og kan brytes ned til næring for plantene, er det helt naturvennlig.
Sneglestasjon:
Legg bekjempingsmiddelet mot brunskogsnegler i en sneglestasjon (se over). Fordelen med å legge middelet i en slik «stasjon» er at man da holder middelet unna blant annet snegler man vil ha i hagen. For eksempel vil ikke snegler med sneglehus kunne ta seg inn i stasjonen og få middelet i seg. Dessuten beskytter stasjonen mot vind og fukt, noe som gjør at bekjempingsmiddelet ligger igjen til du har fått ønsket effekt.
Få hjelp av kommunen: Hvis du ser at det er en stor mengde brunskogsnegler på et område som tilhører kommunen, kan du kontakte dem for å spørre om de kan bekjempe sneglene der. Hvis du har hagen din i nærheten av et slikt område, kan det altså indirekte påvirke mengden snegler i din egen hage.
Samarbeid med naboene: Grenser hagen til naboens hage? Forsøk å begynne bekjempelsen samtidig. Brunskogsneglen bryr seg ikke om tomtegrenser, og trives de hos naboen, er risikoen stor for at de også tar en tur over til din eiendom.
Bekjemp brunsegler – forebyggende tiltak
Den beste måten å bekjempe brunskogsnegler på er å jobbe forebyggende. På den måten reduseres risikoen for at de skal trives og legge egg i hagen din. Et forebyggende tiltak kan også være å begrense sneglens bevegelser med forskjellige barrierer eller beskyttelser.
Kobberteip – barriere: Med kobberteip kan du skape en barriere rundt det man aller helst vil beskytte mot brunskogsnegler. Den kan legges på bakken, og når snegleslimet kommer borti kobberteipen, oppstår det et veldig lite elektrisk «støt» som sneglen opplever som ubehagelig. Dermed vil den heller velge en annen vei.
Kobberteip kan for eksempel stoppe sneglene på vei til blomsterbed, ned i potter eller inn på terrassen.
Granulat – barriere: Også mineralgranulat kan brukes for å lage en effektiv barriere som brunskogsneglene ikke vil passere. Disse produktene absorberer væske, noe som gjør at sneglen opplever det som uttørkende når den beveger seg på granulatet. Siden snegler hovedsakelig søker seg til fuktige steder, kan uttørkingen føre til at den heller velger å ta en annen vei.
Og siden granulatet ikke er giftig, kun uttørkende, er det ikke farlig for dyr eller mennesker.
Aske eller steinmel – barriere: En enkel måte å lage en slik barriere på er å legge ut aske eller steinmel. Ulempen med dette er dessverre at begge disse produktene kan ha en negativ effekt på vegetasjonen. Da er det bedre å kjøpe sneglebarrierer i form av granulat (se over).
Biologisk bekjempelse – på forhånd: Bruk gjerne biologiske midler til bekjempelse allerede om våren for å holde bestanden av brunskogsnegler nede. Nematoder (rundormer) er aktive i seks uker og kan dermed drepe unge brunskogsnegler allerede før de har lagt egg. Ved å bekjempe dem på et tidlig stadium vil forøkelsen reduseres betraktelig.
Når brunskogsneglene spiser andre døde artsfrender, vil rundormene spre seg ytterligere slik at effekten blir enda større. Husk å fortsette å behandle hagen med nematoder hver sjette uke.
Kontroller planter og busker: Den vanligste måten brunskogsnegler sprer seg på er gjennom transport utført av mennesker. Kontroller derfor nøye busker, trær og store planter fra butikken, slik at du er sikker på at det ikke følger noen snegler (eller egg) med dem.
Sjekk «fuktige steder»: Løvhauger og åpne kompostbinger byr på skygge, fuktighet og føde for snegler. Unngå å lage innbydende steder for sneglene, og ha komposten i en lukket beholder.
Let etter egg:
Det er en fordel å lete etter egg på vårparten. Du kan finne dem der det er fuktig og skyggefullt. Sjekk for eksempel ved steiner, kompost, under markdekke og ved buskas.
Metallkanter på pallekarmer: Hvis du dyrker i pallekarmer, kan du kjøpe metallkanter som monteres øverst på pallekarmen. De holder sneglene unna avlingen din, ettersom de ikke klarer å komme seg over kanten.
Ikke grav om høsten: Om høsten kryper ungsnegler ned i bakken for å overvintre. Unngå derfor å grave i bakken om høsten, siden det gjør det enklere for sneglene å finne beskyttelse.
Vær sparsommelig med vanningen: Brunskogsnegler trives i fuktige miljøer. Vann derfor sparsommelig, og da helst om morgenen, siden væsken raskere absorberes av jorden om dagen enn om natten.
Jobb i tre trinn
For best mulig resultat bør du altså være aktiv med å bekjempe brunskogsneglene om våren. Da kan du minimere antall snegler som rekker å forplante seg. Om sommeren kan sneglefeller anvendes, alternativt kan du plukke snegler og ta livet av dem. Om høsten er tiden inne for det siste krafttaket for å minimere antallet overvintrende ungsnegler.