Bli kvitt mus innendørs » Den ultimate guiden

Våre to vanligste musearter

Det er to vanlige musearter i Norge: husmus og liten skogmus. Husmusen, eller «Mus musculus», er vanligvis 8–9 centimeter lang hvis man utelukker halen, som i seg selv legger til cirka 9 centimeter til kroppslengden.

Arten kjent som den mindre skogmusen, eller «Apodemus sylvaticus», er vanligvis like lang som husmusen, mens den nært beslektede arten den store skogmusen kan bli opptil 13 centimeter lang. En husmus får generelt 3–4 kull med 4–8 unger per kull og år, mens en skogmushunn vanligvis har 4 kull og 4–7 unger per kull og år.

Husmus er, i motsetning til skogmus, altetende, selv om de foretrekker å spise kornprodukter, frukt, frø og gryn. Skogmus på sin side foretrekker knopper og skudd fra planter og trær, selv om de også kan gnage på noe så rart som såpe og stearinlys. Ingen av artene er avhengig av å få i seg mer vann enn det som finnes naturlig i maten de spiser for å overleve.

Mus kan også bygge bol under planker i gulvet, noe som gjør at det kan komme skrapelyder fra både vegger og gulv.

Når og hvordan kommer musene inn?

Musene kommer vanligvis inn i bolighus og andre bygninger når det blir kaldt ute. Det betyr at det er størst risiko for å bli smittet på senhøsten og vinteren, spesielt i forbindelse med frost eller snøvær når det blir vanskeligere for musene å finne mat utendørs.

Dessverre skaper mus ofte store problemer da de kan gnage isolasjonsmaterialer samt elektriske kabler og møbler. Blir det skikkelig ille, kan gnaging føre til elektrisk brann, som selvfølgelig kan få ødeleggende konsekvenser for en huseier.

Det er hovedsakelig husmus som trekker innendørs, noe de hovedsakelig gjør for å få varme og mat. Skogmusene, derimot, oppholder seg vanligvis i naturen for å søke etter ly og mat i sitt naturlige miljø.

For at husmusene skal kunne komme seg inn i en bolig bygger de ganger ved å gnage i veggisolasjonen. Derfra tar de veien til loftet eller kjelleren hvor de bygger redet og gnager på det meste som kommer i veien. At et hull tilsvarende diameteren til en blyant (ca. 6–7 millimeter) er nok for en mus å komme inn viser hvor vanskelig det er å finne inngangshullet, enten det er i fasaden eller grunnmuren til huset. .

Handlinger du kan gjøre på egen hånd

Så lenge det dreier seg om en enkel eller et par mus, er det mye du kan gjøre selv, både forebyggende og direkte. Hvis du derimot har mistanke om et større antall mus, bør du i stedet kontakte en skadedyrekspert som kan hjelpe deg med å få bukt med problemet (les mer i neste avsnitt).

Eksempler på ting du kan gjøre selv

• Hold kjelleren og loftet rent og ryddig for å hindre mus i å bygge bol i gammel tømmer
• Oppbevar mat, såpe og stearinlys i lukkede pakker og bokser med lokk
• Tøm matboden før sommerhuset stenges igjen for vinteren
• Tett ødelagte pakninger og sprekker i grunnmuren
• Sjekk gjennomføringer til eventuelle elementrør og lignende
• Plasser musefeller på strategiske steder 
• Sørg for å stable og oppbevare ved og hagemøbler et stykke fra huset
• Klipp gress, busker og andre planter nærmest huset veldig kort
• Rydd i og under eventuelle fuglematere slik at musene ikke blir tiltrukket av å komme dit for å spise
• Sørg for at alle søppeldunker har tettsittende og intakte lokk
• Tett alle ventiler med metallnetting (utvendig)

Tips! Musefeller trenger ikke koste mye, spesielt hvis du kjøper en multipakning. Plasser fellene på trange steder, for eksempel bak et kjøleskap eller i matboden eller alternativt i forskjellige ender av et loft. Klargjør gjerne fellene med ting som mus liker, for eksempel en klatt peanøttsmør eller leverpostei. Det finnes også effektive metallbur for de som foretrekker levende fangst.

Situasjoner du bør få hjelp til

Hvis du mistenker at det er en hel koloni med mus, bør du som sagt få hjelp utenfra. En skadedyrekspert har både kunnskap og midler til å ta hånd om store mengder skadedyr, både på små og store områder.

Det er imidlertid ikke den eneste grunnen til at du bør ta inn profesjonell hjelp. Det er slik at det er forbudt for privatpersoner å bruke sprøytemidler mot rotter og mus. Disse kan i henhold til forskrifter fra Kjemikalietilsynet kun håndteres av profesjonelle utøvere som innehar det som i bransjen kalles 1So opplæring (tillatelse til å håndtere såkalte biocidprodukter klasse 1 So).

I følge forskriften skal plantevernmidler som blir til overs etter bruk også bringes til nærmeste gjenvinningsstasjon hvor det er mulig å ta vare på restproduktene på riktig måte.