Buorm er en type snok, og er en vanlig slangeart som finnes i omtrent hele Europa. Buormen er et krypdyr, og den kan ha farger som varierer mellom grønngrå og brunaktig i fargen. Den har vanligvis også mørke prikker langs ryggen.
Denne guiden inneholder fakta og informasjon som kan være til hjelp hvis du for eksempel oppdager buorm i hagen eller på badeplassen. Den inneholder også informasjon om hva du kan gjøre for å bli kvitt dem, og om ulike slangearter og deres oppførsel.
Vi anbefaler
Hurtigguide
- Slettsnok er en annen slange som tilhører snokfamilien. Både buorm og slettsnok finnes i Norge, men ingen av dem er giftige slanger
- Det finnes imidlertid giftige snoker i deler av Afrika
- Buormen lever nær vann, helst i eller ved en innsjø eller elv
- Buormen er vanligvis brunaktig eller gråaktig med lyse flekker på sidene av halsen
- Ryggen er ofte dekt av mørke prikker
- Du klarer ikke nærme deg buormen, da det er en veldig sky slangeart
- Hvis du finner en buorm i hagen, bør du bruke en rake eller en slangetang for å løfte den opp og flytte den bort
- Du kan klippe gresset, rydde bort kratt og røre rundt i komposten for å forhindre at buormer gjemmer seg selv eller eggene sine på skjulte og varme steder
Slik kjenner du igjen buormen
Buormen kan ha forskjellige farger på skinnet, men grunnfargen er generelt brunaktig eller gråaktig, ofte med sjatteringer av grønt, lysebrunt eller gyllent gult. Lyse flekker på sidene av halsen er vanlig, og det samme er de karakteristiske mørke prikkene langs ryggen.
Kroppslengden varierer også. En hunn kan bli opptil 120 cm lang, mens hannen sjelden blir over 80 cm. Hunnene kjennetegnes også ved at de er litt grovere enn hannene.
Buormens hode har, i motsetning til hoggormen, store skjell. Pupillene er dessuten mer runde enn avlange (som hos hoggormen). Kroppen er lang og fleksibel, med den smaleste delen ved halen. Buormen er rask og grasiøs, noe som er til dens fordel, ettersom den er mye mer sky enn for eksempel hoggormen.
Reproduksjon
Paring finner sted en gang i løpet av mai måned. Da tiltrekker hunnene seg hannene ved å sende ut en sterk duft fra duftkjertlene sine. Siden buormen er den eneste slangearten i Norge som legger egg, leter hunnen etter et varmt, lunt sted hvor eggene kan få tid til å utvikle seg (gjødselhauger, kompost osv.). Hver hunn kan legge ca 15–30 egg hver sommer, men både eggene og ungene må klare seg selv.
Utbredelse
I likhet med alle andre krypdyr i norge, er buormen fredet. Sammen med hoggormen og slettsnoken er den også en av de tre eneste slangeartene som lever fritt i Norge. Buormen er utbredt over deler av Asia, Øst-Afrika og det meste av Europa. Dette gjelder også i Norge, men den ses særlig ofte i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten.
I Sverige har de sin egen variant, Gotlandssnoken, som bare finnes på Gotland. Arten er imidlertid utrydningsturet og dermed rødlistet.
Lær deg å se forskjellen mellom en buorm og en hoggorm
Å møte på en slange kan føles veldig stressende. Mange lider av slangefobi, og mennesker har ofte en sterk, innebygd frykt for det uventede – som når en slange plutselig kommer snikende langs bakken.
Når du nærmer deg en buorm, vil den vanligvis flykte umiddelbart, i motsetning til en hoggorm som heller vil vente og innta en forsvarsposisjon.
En måte å gjøre et eventuelt møte mindre dramatisk på, er ved å lære seg å se forskjellene mellom buormer og hoggormer – to arter som mange har vansker med å skille.
Dette kjennetegner hoggormen
– tydelig sikksakkmønster langs ryggen (varierer)
– svømmer med hele kroppen nært vannoverflaten
– kan komme relativt nært deg
– kraftig kropp med avsmalnende hale
– vertikale pupiller
Dette kjennetegner buormen
– lyse flekker på hver side av halsen
– mørke flekker langs ryggen (varierer)
– svømmer med hodet over vannflaten
– rask og grasiøs
– jevnt tykk kropp og hale
– runde pupiller
Slik unngår du buormen
Hvis du møter en buorm i hagen, ved et badevann eller på skogsturen, trenger du ikke være redd for å bli skadet eller angrepet. Snarere tvert om – buormen skygger gjerne banen før noen i det hele tatt rekker å komme i nærheten (i motsetning til hoggormen, som gjerne venter og lar menneskene komme så nært som noen få meter).
Hvis du tross alt kommer i nærheten av en buorm, er det lurt å hente en rake og bøtte. Løft slangen forsiktig opp ved hjelp av raken og slipp den ned i bøtta – som bør være utstyrt med lokk. Det beste er da å ta slangen et stykke ut i skogen, og slippe den ut igjen der.
I tilfelle du ikke vil eller kan fjerne slangen som nevnt over, kan du prøve å skremme den ved å trampe hardt i bakken. Husk å alltid holde god avstand til alle slags slanger, som kan bli stresset og aggressive i trange omgivelser.
Skremmer eller tang
Det finnes vibrerende skremmere som lager lyder med en uregelmessighet som gjør at skadedyr aldri rekker å venne seg til dem. Det er nettopp denne kombinasjonen, vibrasjon og lyd, som bidrar til å skremme bort slanger – og eventuelt vånder eller andre smådyr.
En slangetang kan også være en god investering, spesielt hvis du bor i hus med tilhørende hage. Siden du aldri skal nærme deg eller plukke opp en slange med hendene, kan du bruke en slangetang for å flytte slangen. Et godt alternativ til rake og bøtte.
Forebyggende tiltak
For å unngå at hunnene legger eggene sine i hagen kan man luke opp komposthauger og andre områder hvor eggene kan ligge varmt og beskyttet i en lengre perioder. Når hunnen har lagt eggene sine (dette skjer i mai måned), forlater hun dem, og eggene og ungene må klare seg selv.
Det å klippe gresset og rydde vekk hauger med løv og ugress er dessuten ubehagelig for buormen, som ikke liker å bli eksponert. Se gjerne over sprekker og hulrom i grunnmuren til huset, og i eventuelle tilliggende bygninger.
Ventiler kan dekkes ved hjelp av finmasket netting, og hvis du i tillegg bekjemper andre skadedyr, som for eksempel rotter, vånder og mus, reduserer du også sjansen for at eventuelle buormer (og hoggormer) finner mat.
FAQ – vanlige spørsmål
Buormer og hoggormer kan oppleves som relativt like hvis man ser på den grå eller gråbrune fargen, ofte med sjatteringer, som er tilstede hos begge artene. Men det er flere ting som er forskjellig enn ting som er likt: Buormen er sjenert og rømmer umiddelbart / hoggormen avventer og beveger seg sakte Buormen har runde pupiller og en jevntykk kropp / hoggormen har vertikale pupiller og en avsmalnende hale Buormen svømmer med hodet nært overflaten / hoggormen holder hele kroppen nært overflaten Buormen har en fleksibel kropp og beveger seg elegant / hoggormen har en kraftig kropp og beveger seg klønete
Bruk en rive eller slangetang (vanligvis rundt 1 meter lang) for å forsiktig plukke opp og flytte slangen. Hvis du har en bøtte med lokk, kan du legge slangen i bøtta og kjøre den ut i skogen eller til en bekk. Det viktigste er at du bruker hansker og at du ikke tar noen unødvendig risiko, selv om buormen er ufarlig og ikke har giftige tenner. Rot gjerne rundt i komposten (med støvler og hansker på) og rydd bort eventuelle løv- og kratthauger for å eliminere stedene hvor buormen kan gjemme seg.
Buormens viktigste næringskilder er amfibier og andre vannlevende dyr (inkludert salamandere og frosker). De spiser også vånder, mus og rotter. Fisk er også en favoritt, ettersom buormen er en god svømmer som kan være lenge under vann. Dersom tilgangen til mat reduseres, vil du også unngå å få buormer i hagen. Dette betyr at dersom du kan bekjempe dyrene som buormen spiser, vil du også holde buormen borte fra hagen din. Hvordan ser du forskjellen på en buorm og en hoggorm?
Hva skal man gjøre hvis man ser en buorm i hagen?
Hva spiser buormen, og forsvinner de når maten tar slutt?
Vurder guiden: