Sirissen » Ultimate Guiden

Bli kvitt sirisser

• For mindre innendørs angrep kan du
• Fjerne matrester, smuler og andre ting umiddelbart
• Oppbevare organisk mat i tettsittende emballasje
• Begrense tilgangen til varme, fuktige steder
• Behandle områdene i nærheten av matskapet og annet med insektsspray (spray aldri direkte på skjærefjøler eller inn i emballasjer)
• For mindre utendørsangrep kan du
• Dekke overflaten i kjøkkenhager og lignende med en finmasket duk
• Bruke dyrkingskasser med lokk
• Prøve å lokalisere sirissenes habitat og behandle området med insektmiddel

Fakta om sirisser

Sirissens vitenskapelige navn er «Gryllidae», som kommer fra det latinske «grillus», som igjen kommer fra det greske ordet for gresshoppe (grýllos). I Norge er det kun én sirissart. Dette er hussirissen. Man har imidlertid observert jordsirisser sporadisk i Norge, men disse har aldri blitt værende. Jordsirisser er også utrydningstruet i Sverige, hvor habitatene deres trues av bebyggelse og gjengroing.

En annen trussel er kalde vintre, som rammer begge artene, og som fører til en noe begrenset utbredelse. Det betyr at «syngelyden» som mange av oss forbinder med sirisser oftere kommer fra en gresshoppe eller vortebiter enn fra en siriss.

Adferd

Noe som virkelig utmerker sirissen er dens unike lyd, eller «sang», som oppstår når den gnir vingene mot hverandre. For hannene handler det hovedsakelig om å tiltrekke seg hunner.

I Sverige anses jordsirissen som et skadedyr, da den kan forårsake skader på røtter og annet, spesielt i avlinger. Jordsirissen er svært sjeldent på besøk i Norge, noe som gjør at skadeproblemer er mindre vanlig her sammenlignet med mange andre steder i Europa. Det er imidlertid alltid lurt, spesielt for folk som driver med dyrking av planter, å vite hvordan man kan forebygge og bekjempe sirisser i tilfelle det skulle oppstå problemer.

Utseende

Når det gjelder utseende, er det hovedsakelig lengden og fargen som skiller hussirissen fra jordsirissen. Mens hussirissen er ca. 16–20 millimeter lang, kan jordsirissen være ca. 35–50 millimeter. Sistnevnte har også tynt og fint hår over hele kroppen, mens førstnevnte har svarte markeringer på hodet.

Hussirissen er gulbrun i fargen med lange antenner og sterke ben. Den har også velutviklede vinger, selv om den vanligvis bare flyr ved gunstige temperaturer. Jordsirissen er derimot brun til lysebrun og har et stort, bredt nakkeskjold. Forbena er store og flate, da denne arten bruker forbena til å grave. I motsetning til hussirissen har den også lange vinger som hovedsakelig brukes om natten.

Levemåte

Hussirissen er mest aktiv om natten. Det er vanligvis også da hannen synger for å tiltrekke seg hunner.

Jordsirissen liker fuktige områder og lett jord, for eksempel en strandeng nær en innsjø, dam eller sump. Også i parker, drivhus og hager kan du finne jordsirissen. Her tilbringer den mesteparten av tiden sin under jorden, hvor den graver ganger og leter etter mat. Hovedføden består av meitemark og insektlarver, selv om den også gladelig tygger i seg enkelte røtter.

Desto lenger nord den kommer, desto bedre trives den innendørs, ettersom den ikke er bygget for å tåle temperaturene i nord.

Utbredelse

Det er ca. 25 000 kjente rettvingearter i verden, hvorav ca. 25 av disse finnes i Norge. Disse artene tilhører forskjellige over- og underfamilier der vortebitere, markgresshopper, løvgresshopper og sirisser er blant de mest kjente.

Jordsirissen finnes i store deler av Asia, Europa og Nord-Afrika. Det antas også at hussirissen stammer fra Nord-Afrika og deler av Nord-Asia, og at den med menneskelig hjelp har spredt seg til andre deler av verden. I Europa har denne spredningen pågått i lang tid, og i Sverige var den kjent langt nord allerede på Carl von Linnés tid.

I Norge forekommer jordsirissen ytterst sjeldent, og da oftest helt sør mot grensen til Sverige. Jordsirissen er en art som sakte reduserer sitt tidligere relativt store utbredelsesområde. I Sverige er den nå hovedsakelig å finne i Blekinge og Skåne samt på Öland, som alle ligger lenger sør enn Norge.

Reproduksjon

Jordsirissen formerer seg i slutten av mai når hunnen legger eggene sine i et spesielt kammer som hun har gravd under jorden. En hunn kan legge mellom 100–200 egg, og hun steller dem med omsorg til de klekkes, noe som vanligvis skjer etter 2–4 uker.

Utviklingstiden fra egg til imago tar to år, og akkurat som for andre hoppende rettvinger, har jordsirissen rundt ti forskjellige nymfestadier.

Slik skiller du mellom siriss, gresshoppe og vortebiter

Det er kun hussirissen, som på latin heter Acheta domesticus, som regnes som et skadedyr i Norge. Du kjenner den igjen på den lysegrå til gråbrune fargen, og du finner den vanligvis i varme rom, som for eksempel ved siden av et varmerør eller i fyrrom. Hussirisser var også vanlige innslag i bakerier før i tiden, da de foretrekker å spise organiske og myke materialer (som brød og smuler).

Sirisser blir ofte forvekslet med gresshopper, som – i motsetning til hussirisser – er aktive på dagtid. I Norge er blant annet grønn markgresshoppe en vanlig art. Disse kjennes igjen på sin grønne rygg og gulgrønne mage.

Vortebitene er også lette å forveksle med sirisser og gresshopper. Disse har imidlertid betydelig lengre antenner, ofte lengre enn deres egen kroppslengde. De har generelt sett en mer intens grønnfarge enn gresshopper, selv om det også finnes grå arter av vortebitere.