Spretthalen tilhører overklassen heksapoder i rekken leddyr, og de finnes over hele verden. Det sies at det har eksistert spretthaler i mer enn 400 millioner år tilbake i tid, hvorav rundt 6000 arter er kjent for mennesket. Drøyt 600 av disse er i Norge.
Hurtigguide: Spretthaler
- Spretthalen er en type leddyr som finnes over hele verden
- Det finnes rundt 9000 kjente arter, hvorav nesten 400 lever i Norge
- Spretthalene er delt inn i underordenene kulespretthaler og leddspretthaler
- Kulespretthaler lever over bakken og livnærer seg av levende planter
- Leddspretthalene lever under jorden og lever av organiske materialer
- Spretthaler har seks ben, men ingen vinger
- Noen individer kan ha opptil 16 øyne, andre kan ha ingen øyne i det hele tatt
- Noen arter kommer seg rundt ved hjelp av en hoppegaffel som sitter på baken
- Spretthaler kan skade potteplanter, unge planter og stiklinger
- Den enkleste måten å kontrollere den på er ved hjelp av såpevann, insektpinner, rødsedertre eller insektspray
Vi anbefaler
Fakta om å spretthaler
Spretthalen var tidligere klassifisert som et insekt, men regnes nå som en egen orden innenfor sin klasse. Det er lett og ganske vanlig å forveksle spretthalen med slangemidd, selv om de verken er i slekt eller tilhører samme familie. Slangemidd tilhører nemlig familien edderkoppdyr.
Spretthaler kan best beskrives som hoppende dyr som ved hjelp av en hoppegaffel kan ta store sprang, spesielt hvis de føler seg truet. De kryper imidlertid som oftest rundt på bakken i potteplanter, men uten egentlig å gjøre noen større skade.
De deles inn i to underkategorier
Det er vanlig å dele spretthaler inn i to underkategorier: kulespretthaler og leddspretthaler. De er forskjellige på følgende måter:
Kulespretthaler har en kuleformet bakkropp uten grenser mellom de ulike segmentene. De har også alltid en hoppegaffel og lever et stykke oppe i bakken, hvor de livnærer seg av levende planter.
Leddspretthaler har en langstrakt bakkropp og – i motsetning til kulespretthalene – klare grenser mellom kroppens ulike segmenter. De kan mangle en hoppegaffel og lever vanligvis blant visnende blader der de livnærer seg av organisk materiale og sopphyfer, ofte sammen med tusenvis av andre individer.
Det kan være litt vrient å se forskjell på artene, så den enkleste måten er å starte med stedet de befinner seg på når du finner dem. Ligger de over bakkevegetasjonen, er det med stor sannsynlighet kulespretthaler, og ligger de lenger ned (rundt rotsystemet) er det nok heller leddspretthaler du har truffet på.
Det som ikke er forskjellig er at begge variantene mangler vinger, og at de er ca. 2–6 millimeter lange. Fargen er vanligvis hvit eller lysegrå.
Adferd
Noen av de viktigste artene i verden er spesialisert for et liv på jordbunnen. Spretthalene er en slik art. De bidrar til å bryte ned organisk materiale i jorden sammen med blant annet meitemark og skrukketroll. Uten disse artene ville nedbrytningsprosessen vært mindre effektiv og mer langvarig, noe som betyr at spetthalene er viktige for livets kretsløp.
De lever mest av døde plantedeler og soppmycel, som de også bryter ned til jord. Noen ganger napper de også litt på tynne røtter, noe som kan skade unge planter og stiklinger. Dermed regnes de som skadedyr.
Utseende
Spretthaler er veldig små, vanligvis ikke lengre enn 3–5 millimeter. Noen er kuleformede, mens andre er avlange med en kropp dekket av hår eller skjell. Kulespretthalene har alltid en hoppegaffel. Vanligvis er hoppegaffelen brettet under magen, og den brukes hovedsakelig når spretthalen av en eller annen grunn føler seg truet.
Begge typene har seks ben, men mangler vinger. De har også en samling punktøyne som kan være så mange som åtte på hver side. Men noen arter har ikke øyne i det hele tatt.
Forekomst og utbredelse
Det anslås at det finnes rundt ni tusen forskjellige arter av spretthaler spredt rundt over hele verden, hvorav minst 334 arter er funnet i Norge. Ulike arter lever og trives på forskjellige steder, noe som betyr at de kan finnes på så forskjellige steder som på stranden, i snøen, under bakken, rundt et rotsystem eller på toppen av en fuktig potteplante. Til og med i Antarktis finnes det spretthaler!
Reproduksjon
Noe som utmerker spretthalene er at de har en såkalt direkte utvikling. Dette betyr at larvene ser like ut når de er ungdyr som når de er voksne. De går altså aldri gjennom noen ekte metamorfose (forandringsfase).
Spretthaler som skadedyr
Spretthaler kan egentlig ikke betraktes som store skadedyr, da de knapt gjør noen skade på verken mennesker, kjæledyr eller planter. Av de to underordenene er det kun kulespretthalen som angriper levende planter, så i prinsippet kan man si at den andre typen hjelper og beskytter plantene, da de er en viktig del av livets kretsløp.
Den største skaden blir gjort på potteplanter som står innendørs, og prinsippet «jo flere spretthaler, jo større skade» gjelder. Altså bør du forsøke å bli kvitt dem så fort du oppdager dem.
Den enkleste måten å bli kvitt spretthaler som har satt seg i en potteplante på er å dynke potten med planten i vann, slik at småkrypene vaskes bort. Du kan også dekke bakken med for eksempel knust murstein eller lignende for å hindre at spretthalene kommer til jorden. Det viktigste er at du lar jorda tørke skikkelig ut først, ettersom spretthaler stort sett trives i fuktig eller våt jord.
Forebyggende tiltak
- Dynk infiserte potteplanter i en bøtte med vann og kast ut spretthalene som flyter til overflaten
- Gjenta prosedyren regelmessig
- Sørg for å tørke jorden grundig mellom vanningene
- Reduser vanningen når det er mulig
- Bruk limringer for å fange opp de spretthalene som beveger seg langs rotsystemet
- Kjerringråd
- Skyll bladene i dusjen eller med en blomstersprøyte og fjern alle infiserte blader.
- Spray bladene med såpevann (0,5 desiliter såpe til 1 liter vann) og plasser plantene i skyggen. Gjenta etter ca. én uke.
Spray bladene med såpesprit (som ovenfor + 1 ss rødsprit) og påfør blandingen direkte på insektene med en bomullspinne. Gjenta etter ca. 1 uke.
Bekjemp spretthaler
Ved alvorlige angrep som skader både unge planter og stiklinger, kan det hende at du må bruke noe mer «drastiske» metoder for å bli kvitt skadedyrene. Hvis du har prøvd alle behandlingsmetodene ovenfor, og også gjentatt prosedyren uten å lykkes, kan det hende at du må klippe ned flere av de berørte plantene helt eller delvis.
Deretter er det på tide å behandle med en eller annen form for bekjempelsesmiddel, som for eksempel insektpinner (som du stikker ned i jorda) eller produkter av rødsedertre. Via Skadedjursbutiken.se kan du blant annet kjøpe 100 % ren eterisk rødsederolje, som er ekstremt dryg. Denne duften kan spres i alt fra klesskapet til loftet og badet.
Tips!
Rødsederoljen er helt naturlig og dermed også miljøvennlig. Du må imidlertid huske å bruke oljen sparsomt, da den er ekstremt konsentrert.
Spørsmål og svar om spretthaler
Hvordan ser spretthaler ut?
De er vanligvis grå, hvite eller brune i fargen og veldig små. Noe som er spesielt med disse skadedyrene er at de ser like ut i voksen tilstand som i larvestadiet. Noen arter har åtte øyne på hver side, mens andre ikke har øyne i det hele tatt. Det er også arter som hopper fremover, mens andre kryper (de trives i fuktig jord og gjerne blant inneplanter).
Finnes det et godt plantevernmiddel for spretthaler?
Det finnes mange kjerringråd man kan ta i bruk, som inkluderer såpe, vann og rødsprit. Hvis ikke dette hjelper, bør du dusje og «skylle» plantene dine regelmessig, spesielt toppen og bunnen av bladene. Det finnes også insektsprayer og rødsederprodukter som er effektive.
Biter spretthaler?
Noen arter biter, mens andre suger eller stikker. Det er imidlertid med det formål å få i seg næring, og så vidt vi vet angriper spretthaler kun planter, røtter, organisk materiale og soppmycel.
Hvordan gjør jeg at spretthaler ikke trives?
Du kan la jorden tørke godt ut mellom vanningene og dusje eller spraye bladene regelmessig. Bland gjerne litt såpe i vannet som du sprayer med, og pass på at det spres på både toppen og bunnen av bladverket. Hvis dette ikke hjelper, kan du dynke hele planten i vann, slik at hoppehalene drukner.
Vurder guiden: