Hestelusfluen » Ultimate Guiden

hastfluga

Hestelusfluen er et insekt og en såkalt ekstern parasitt. Den tilhører familien lusfluer. Det finnes ca. 150 arter av lusfluer spredt over hele verden, hvorav åtte forekommer i Norge. Eksterne parasitter, eller ektoparasitter, lever av å suge blod og svette fra blant annet storfe og hester.

Hurtigguide

  • Hestelusfluer er et insekt som tilhører familien lusfluer
  • Hestelusfluer er gjenkjennelige på sine glitrende, grønne øyne og rødbrune farge
  • Hunnene suger blod, mens hannene spiser planter
  • Hestelusfluer trives best i nærheten av skog og vann
  • Hestelusfluer angriper ofte i grupper og er mest aktive om dagen
  • Folk blir relativt sjelden angrepet (sammenlignet med husdyr)
  • Et bitt fra en hestelusflue kan forårsake hevelse, kløe og smerte
  • Folk er best beskyttet hvis de bruker heldekkende, lyse klær og myggmiddel
  • Dyr beskyttes best ved å ha på seg et fluedekken eller teppe
  • Dersom man blir bitt: Vask såret grundig og smør med kjølende salve
  • Som bekjempelsesmetode anbefales en ballfelle spesielt designet for å fange bitende insekter

Vi anbefaler

Bli kvitt hestelusfluer

Forebyggende tiltak

Generelt sett blir ikke folk så ofte angrepet av hestelusfluer som for eksempel hester og kyr. Men som forebyggende tiltak kan det likevel være lurt å ha på seg heldekkende og gjerne lette klær. Myggmiddel kan også ha en beskyttende effekt til en viss grad.

Siden vanlig insektspray sjelden biter på hestelusfluer, kreves det noe annet for å hindre fremveksten av hestelusfluer. Ved behov for bekjemping på et større område, for eksempel i en stall eller deler av et beite, kan drenering eller oljebehandling være aktuelt. Hester bør dekkes med et solid dekken (fluedekken) eller et fluenett som er spesialdesignet for å beskytte mot hestelusfluenes angrep.

Bekjemp hestelusfluer  

For å beskytte hester og andre dyr kan du med fordel bruke en såkalt ballfelle som fanger og eliminerer både hestelusfluer og andre insekter som biter. Da anbefales H-Trap® kleggfelle. Denne reduserer bestanden med opptil 95 % og har en rekkevidde på 10 000 m². Fellen, som er giftfri, er bærbar og kan brukes på beitet så vel som i paddocken og hagen. H-Trap® kleggfelle er tilgjengelig for kjøp via Skadedjursbutiken.se

Obs! Husk å plassere fellen på et solrikt sted, da den aktiveres av solstrålene, og avgir en varmesignatur som tiltrekker seg hestelusfluer og andre skadeinsekter.

Hestelusfluen som skadedyr

Hestelusfluer er blodsugende på samme måte som mygg, men i motsetning til mygg bruker de et sett med knivlignende munndeler til å skjære opp et lite sår som de så kan trekke blod fra. Ettersom de er ekstremt sta, gir de sjelden opp før de har fått i seg den mengden de ønsker. Derfor biter de ofte samme individ flere ganger.

Dette gjør at bitt fra en hestelusflue kan føles ekstra smertefullt. Huden blir også som regel rød og irritert, noe som gjør det vanskelig å ikke klø. Noe som igjen kan føre til økt risiko for infeksjon.

Hestelusfluer kan også spre sykdommer som miltbrann, harepest og ulike typer infeksjonssykdommer. De kan til og med påvirke hvor mye melk et husdyr produserer, ettersom tilbakevendende angrep fra en sta hestelusflue får husdyrene til å gruppere seg for å få bedre beskyttelse mot lusfluene. Dette fører til at de beiter mindre og dermed produserer mindre mengder melk.

Fakta om hestelusfluen

Det vitenskapelige navnet på dette insektet, «Hippobosca equina», er sammensatt av to (egentlig tre) ord: greske hippos (hest) og bosce (mat). Artsnavnet «equina» har derimot en latinsk opprinnelse, men betyr også hest.

Hestelusfluer tiltrekkes også av mennesker, men det er faktisk ganske sjelden at de biter mennesker. Artene som finnes i Norge plager heller kyr og hester, mens artene som finnes i utlandet foretrekker eksotiske dyr, som sebraer og aper.

Hestelusflue er en av flere typer lusfluer, hvor hjortelusflue og sauelusflue er andre eksempler. Voksne hestelusfluer er både sterke og raske og finnes ofte i nærheten av en bekk eller myr og i skogen.

Adferd

En adferd som er ekstra karakteristisk for hestelusfluer er at de gjerne angriper i flokk, noe som gjør at de kan tømme et husdyr for en hel desiliter blod – per dag! Det er imidlertid bare hunnene som suger blod, ettersom hannene foretrekker nektar, plantesaft og honningdugg. Hestelusfluer tiltrekkes av varme, karbondioksid og mørke gjenstander som er i bevegelse (hester, kyr osv.).

De blodsugende hunnene bør sees på som alvorlige skadedyr for både mennesker og dyr, da de kan suge tre ganger mer blod fra et vertsdyr når de er på sitt mest aktive. Det er også i de mest aktive periodene at bøndene noen ganger må gjøre jobben sin om natten når fluene er inaktive og hviler.

Utseende

Det er lett å forveksle hestelusfluen med kuklegg. Hestelusfluen kalles derfor noen ganger (feilaktig) for kuklegg og omvendt. Hestelusfluen er gjenkjennelig på sine skimrende grønne, nesten metalliske øyne, sin rødbrune farge og sine lyse flekker. De er vanligvis rundt 8 millimeter lange, selv om noen individer er like store som en humle.

Levemåte

Hestelusfluer er aktive på dagtid og befinner seg gjerne i nærheten av husdyr og vannsamlinger. De trives best når det er varmt og vindstille, noe som gjør at de gjerne søker vindbeskyttelse i et skogsområde hvor det er lettere å finne et bytte i fred og ro.

De fluene som velger seg et vertsdyr beveger seg sidelengs i vertsdyrets pels. De lever av hudsekreter og blod, som de gjerne suger ut av allerede såre hudområder, og de holder seg helst på steder hvor kroppstemperaturen er høy, som for eksempel under halen eller i lysken.

Forekomst og utbredelse

Allerede i 1758 beskrev Carl von Linné fem forskjellige arter av lusfluer i «Systema naturae» og plasserte deretter fire av fem i slekten Hippobosca. Den femte, hjortelusflua, plasserte Linné blant «pediculus», som betyr lus på latin.

I Norge er lusfluer både fastboende og reproduktive. Noen har vært her i lang tid, mens hjortelusfluen ble først sett i Halden i 1983.  

Det er åtte forskjellige kjente arter av lusfluer i Norge, og alle spesialiserer seg på ulike vertsdyr, fra klovdyr til fugler. De vanligste artene er hestelusflue, hjortelusflue, sauelusflue og fuglelusflue. Disse artene forekommer hovedsakelig mellom mai og oktober.

Reproduksjon

Hunnene kan legge alt mellom 25 til 1000 egg, og avhengig av arten føder en hunn mellom én og to larver om gangen. Hun gjør dette ved å forlate vertsdyret sitt for å oppsøke et gresskledd sted, helst i nærheten av et vann.

Ettersom hestelusfluene forpupper seg om våren, betyr det at de overvintrer som larver. Akkurat idét juli går over i august, utvikler det seg en ny generasjon med hestelusfluer som er klare til å starte en ny livssyklus.

Hvis du blir bitt av en hestelusflue  

Huden rundt såret blir vanligvis rød og hoven, og etter en stund sprer det seg større røde flekker som kan gi kløe og bli infisert (hvis de ikke blir tatt hånd om). Det finnes imidlertid måter å lindre kløe samt hevelse og smerte.

Det første du bør gjøre er å vaske såret skikkelig grundig, og hvis det hovner opp mye, kan du prøve å ta en allergitablett. Du kan også påføre litt is eller kjølende balsam rundt såret for å redusere både hevelse og eventuelle smerter. Hvis du ikke har en salve, kan du prøve å påføre et tynt lag med naturell yoghurt (les mer i eksemplene under).

Eksempler på kjerringråd:

Sitron er et velprøvd naturlegemiddel som effektivt motvirker kløe. Bare press ut saften fra en halv sitron og bland den rundt i et glass med varmt vann. Dypp en bomullsdott i sitronvannet og stryk forsiktig rundt det kløende området.

Tannkrem er nyttig til mye, ikke minst ved kløende insektbitt. Påfør et tynt lag med tannkrem der hestelusfluen har bitt et hull, og la virke til kremen tørker og faller av.

Det er ikke for ingenting at aloe vera kalles for «naturens under». Dette kan også åpenbart sies å være sant ved hestelusfluebitt. I dette tilfellet kjøpes det som en gelé eller salve som påføres på irritert og hoven hud for å kjøle ned og lindre.

Proteinet i melk eller naturell yoghurt sies også å ha en beroligende effekt på betent hud og kan dermed redusere både rødhet og hevelse.

FAQ – vanlige spørsmål

Hvordan bli kvitt hestelusfluer?

Ved en liten mengde hestelusfluer kan det være nok å ha på seg lette, heldekkende klær og myggmiddel. For å beskytte hester og andre husdyr anbefales et fluedekken eller teppe. Fluenetting og feller kan også hjelpe.

Hvordan ser et bitt fra en hestelusflue ut?

Det er kun hunnene som suger blod, og for å få tilgang til blodet lager de først små hull i huden. Noen ganger kreves det flere hull/angrep, og derfor oppleves ofte hestelusfluebitt som ganske smertefulle. Såret kan hovne opp og bli rødt, det kan også klø og gjøre vondt.

Kan hestelusfluer være farlige?

I grupper kan hestelusfluer forårsake relativt stor skade på hovedsakelig husdyr, men de angriper sjelden mennesker. De kan også spre visse infeksjonssykdommer og allergiske reaksjoner som bør behandles. Ved alvorlige anfall er det lurt å kontakte enten apotek eller veterinær for tips om effektive behandlingsmetoder.

Finnes det et naturlig bekjempelsesmiddel mot hestelusfluer?

Det er mulig å behandle bitt med visse kjerringråd (inkludert sitron eller naturell yoghurt), men for de som vil bekjempe hestelusfluer anbefales H-Trap® kleggfelle. Det er en 100 % naturlig felle som kan bestilles via skadedjursbutiken.se

Klikk for å se flere produkter

Vurder guiden:

4.2/5 - (33 votes)