Flått har blitt mer og mer vanlig, og sykdommene de kan spre, som borreliose og TBE, blir også stadig vanligere. Den beste måten å beskytte seg mot disse sykdommene på, er ved å forhindre flåttbitt. Vi gir tips om hvordan du beskytter deg, men også hva du bør gjøre dersom du får et flåttbitt.
Hurtigguide: Flått
- Beskytt deg med klær: Lange ermer og bukser reduserer risikoen for å få flått. Unngå også høyt gress og skog.
- Beskytt med midler: Bruk flåttmiddel for å få en effektiv beskyttelse.
- Sjekk: Se etter flått på mennesker og dyr hvis de har vært i gress, skog, parker o.l. Fjern alltid flåtten umiddelbart.
- Fjern: Fjern eventuelle flått med en flåttplukker/flåttpinsett. Det finnes også komplette «flåttfjerningssett».
- Vaksiner: En flåttvaksine gir beskyttelse mot flåttbårne sykdommer.
Vi anbefaler
Fakta om flått
Flåtten trives best i fuktige og skyggefulle omgivelser, først og fremst i skog og i høyt gress. De trives både i bar- og løvskog. Flått forekommer hovedsakelig i perioden mellom mars og november når det er over 5 grader ute.
Flåtten lever i 2–3 år og gjennomgår tre ulike stadier i utviklingen sin: larve, nymfe og til slutt fullvoksen flått. For å utvikle seg videre fra ett stadium til det neste må flåtten suge blod. De suger hovedsakelig blod fra mus og vånd, men også fra større pattedyr og noen ganger mennesker. En fullvoksen flått er 3–4 mm lang. Den vanligste flåttarten er Ixodes ricinus. Den har ikke øyne, men merker bevegelser, karbondioksid og lukt, og kan dermed sanse og bite seg fast i pelsen til et passerende dyr.
Flåtten blir da værende og suger blod i opptil en uke. Når den er ferdig å suge, slipper den grepet og faller i bakken. Deretter kan den utvikle seg videre til neste stadium. Larven ser ut som en flått, men er veldig liten (ca. 0,5 mm lang). Nymfen er ca. 1 mm lang, og den voksne flåtten er 3–4 mm lang. Den voksne hunnen suger blod for tredje og siste gang, og legger deretter opptil 2000 egg før hun dør. Noen uker senere klekkes eggene, og den samme prosessen startes på nytt med de nye larvene.
Før flåtten begynner å suge blod, slipper den litt spytt inn i bittsåret. Spyttet inneholder et bedøvelsesmiddel som gjør at du ikke kjenner bittet. Mange som lider av infeksjoner som følge av et flåttbitt, har ikke en gang lagt merke til at de har blitt bitt i utgangspunktet. Spyttet inneholder også et stoff som hindrer blodet i å koagulere.
Hvis du får flåttbitt
Etter et flåttbitt blir huden vanligvis litt rød og kløende i noen dager, men det går vanligvis over av seg selv. Hvis du får et flåttbitt, er det viktig at du fjerner flåtten så fort som mulig siden den kan bære på smitte. Risikoen for å bli smittet øker desto lenger flåtten blir sittende. Borreliose overføres etter 1–2 dager. Dersom flåtten derimot bærer på TBE-viruset, overføres infeksjonen etter kort tid.
Fjern flåtten
Sørg for å fjerne eventuelle flått umiddelbart. Ikke smør eller behandle med noe før flåtten er fjernet. Ikke prøv å helle noe over flåtten for å kvele den. Dette kan føre til at flåtten kaster opp, noe som igjen kan føre til at borreliosebakterien overføres til huden, og risikoen for infeksjon øker.
Slik går du frem for å fjerne flått:
Bruk helst en pinsett eller flåttfjerner, men hvis du ikke har det, kan du bruke neglene.
Ta tak i flåtten så nært huden som mulig, og trekk sakte rett ut.
Prøv å få med hele flåtten, men hvis det er noe igjen i huden, kan du la det stå igjen. Kroppen pleier vanligvis å fjerne resten selv da. Hvis dette ikke skjer, kan du fjerne de resterende delene med en pinsett etter noen dager. Risikoen for å få en infeksjon fra flåtten blir ikke større hvis du ikke klarer å fjerne hele flåtten.
Vask såret med desinfeksjonsmiddel eller såpe og vann.
Sjekk huden der du har blitt bitt de neste ukene. Kontakt lege dersom det oppstår rødhet etter 1–4 uker, eller hvis du får feber, hodepine eller andre symptomer. Ta umiddelbart kontakt med helsestasjon eller legevakt dersom du opplever sterk hodepine, nakkestivhet, ansiktslammelse eller andre symptomer på lammelse i tiden etter flåttbittet. Hvis den er stengt, bør du søke hjelp på et akuttmottak.
Unngå flått
Sjekk kroppen: Pass på å hjelpe hverandre og inspiser kroppen nøye hvis du har vært i områder hvor det er flått. Flåtten kan krype rundt på kroppen i flere timer før den biter seg fast, så det er en sjanse for å bli kvitt den på et tidlig stadium. Pass på å sjekke hele kroppen. Det er spesielt viktig å sjekke hudfolder som knehasen, navlen, armhulene og lysken. Sjekk også nakke, hodebunn og huden bak ørene. Barn blir vanligvis bitt på den øvre delen av kroppen.
Sjekk også klærne og sørg for å riste dem skikkelig.
Sjekk kjæledyr: Hvis du har kjæledyr, bør du også jevnlig gå gjennom pelsen deres. Hunder og katter er skikkelige flåttmagneter. Gre og børst pelsen deres. Ta også en ekstra sjekk i sengen, da kjæledyrene kan ha tatt med flått inn i huset, og disse kan havne der.
Bruk langbukser og lange ermer: Mørke og heldekkende klær beskytter mot flått. Bruk langbukser, langermede gensere, sokker og heldekkende sko – gjerne støvler. Mørke klær tiltrekker seg ikke flått like mye som lysere klær. Det kan imidlertid være lettere å oppdage flått på lyse klær.
Sykdommer som spres av flått
Det er flere sykdommer som kan spres av flått. De vanligste i Norge er borreliose og TBE (skogflåttencefalitt). TBE er forårsaket av et virus, mens borreliose forårsakes av en bakterie.
TBE forekommer kun i visse risikoområder. Dersom du bor eller oppholder deg i disse områdene, anbefales det at du vaksinerer deg mot TBE. Omtrent 1,5 % av alle flått bærer på TBE, og du kan bli smittet så snart flåtten har bitt seg fast. TBE er en virussykdom som kan føre til betennelser i hjernen og/eller hjernehinnen. De første tegnene er vage og innebærer generelle plager som hodepine, muskelsmerter, tretthet og feber. For de fleste går infeksjonen over av seg selv, og man blir helt friske. Men viruset sprer seg til hjernen hos omtrent en tredjedel av alle smittede.
Borreliose er en bakteriell sykdom. Det er ikke mulig å vaksinere seg mot borreliose, men hvis du blir rammet av borreliose, kan du få behandling med antibiotika. Omtrent en femtedel av alle flått er bærere av borreliose, men hvis du sørger for å fjerne flåtten umiddelbart, er risikoen for at du blir smittet av borreliose liten. Det vanligste symptomet på borreliose er en rødhet i huden som vanligvis oppstår 1–4 uker etter at du har blitt bitt av en flått. Utslettet kan også bli numment eller kløende. Borreliose kan også gi hodepine eller smerter som stråler ut til armer, nakke, rygg og ben.
Flått kan også spre en annen bakterie som kan gi såkalt flåttfeber. Denne sykdommen er vanlig blant dyr, men mennesker får sjelden symptomer, selv om vi kan bli smittet.
Spørsmål og svar
Det finnes flere produkter som reduserer sjansen for at hunder skal få flått, som ulike medikamenter, flåtthalsbånd og refleksvester med innebygget mygg- og flåttbeskyttelse. Uavhengig av hva som brukes, bør hunden sjekkes daglig og eventuelle flått må fjernes.
Flått biter seg ofte fast uten å bli lagt merke til. Det blir også rødt og kan klø rundt selve bittet. Rødheten og kløen forsvinner etter noen dager. Flått bør alltid fjernes så fort de oppdages.
De to vanligste sykdommene som spres av flått er TBE og borreliose, hvorav det kun er TBE det finnes en vaksine mot. Vaksinasjonen utføres som oftest av fastlegen din. Du kan eventuelt oppsøke et vaksinekontor eller en reiseklinikk.
Harde og myke flått er to forskjellige flåttfamilier. I Norge er den harde flåtten vanligst, med ca. 20 arter, mens det kun finnes én myk flåttart. De myke flåttene har ikke et hardt skall, og suger bare blod i noen timer. De harde flåttene suger derimot blod i flere dager.
En flåttfryser kan brukes før flåtten fjernes. Det er en frysespray som fryser flåtten i hjel, noe som innebærer redusert risiko for smittespredning når den så fjernes. Hvordan beskytter vi hunden vår mot flått?
Hva er symptomene ved et flåttbitt?
Hvor kan man vaksinere seg mot TBE?
Hva er forskjellen mellom harde og myke flått?
Hva er en flåttfryser?
Vurder guiden: